Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
214 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

leie 4

verb

Opphav

norrønt leiða, kausativ til lide

Betydning og bruk

holde i hånden, gå hånd i hånd (med)
Eksempel
  • leie et barn;
  • leie hverandre
Artikkelside

leie 5

verb

Opphav

norrønt leiga, jamfør leie (1; sammenheng med lån (2

Betydning og bruk

  1. få bruksrett til noe mot betaling
    Eksempel
    • leie jord;
    • leie hus;
    • leie bil
  2. gi bruksrett til noe mot betaling
    Eksempel
    • leie ut huset sitt;
    • leie bort jaktterreng
  3. ta en person i tjeneste mot betaling
    Eksempel
    • leie arbeidshjelp

Faste uttrykk

  • leie seg inn
    bo mot betaling hos noen
Artikkelside

leie 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leiga

Betydning og bruk

  1. det å leie (5, 1);
    det å bli leid
    Eksempel
    • bo til leie;
    • ha hybel til leie
  2. betaling for å leie noe
    Eksempel
    • høy leie;
    • betale 10 000 kr i måneden i leie
Artikkelside

leie 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leiða; av lei (4

Betydning og bruk

Artikkelside

leie 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lægi; beslektet med ligge

Betydning og bruk

  1. sted der noe eller noen ligger eller har liggeplass
    Eksempel
    • ferjeleie, malmleie;
    • elva skifter leie
  2. måte som noe ligger på;
  3. det å ligge
Artikkelside

lei 4

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Betydning og bruk

  1. som medfører ubehag;
    Eksempel
    • en lei historie;
    • det er leit å forstyrre henne;
    • det er leit å måtte si dette
  2. Eksempel
    • en lei sykdom;
    • være lei til å overdrive;
    • være lei mot noen
  3. som kjenner kjedsomhet eller ulyst;
    Eksempel
    • være lei av noe;
    • være lut lei alt sammen;
    • gå lei av
  4. som er trist (1) til sinns;
    Eksempel
    • være lei seg
  5. om forhold: beklagelig, synd
    Eksempel
    • det var leit at han ikke kunne komme

Faste uttrykk

  • se seg lei på
    få nok av
  • si seg lei for
    si at en er lei seg for eller angrer på noe
  • være lei for
    gjøre en vondt
    • jeg er lei for det;
    • jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside

brokk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘brudd’; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie
Artikkelside

losjere

verb

Opphav

av fransk loger ‘bo’

Betydning og bruk

bo til leie eller gratis (hos privatfolk), oftest uten egen husholdning
Eksempel
  • losjere på pensjonat;
  • losjere seg inn hos noen
Artikkelside

lottbruker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bruker leid jord mot å betale en viss del av avlingen i leie;
jamfør lott
Artikkelside

portner

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk port

Betydning og bruk

person som fungerer som en slags vaktmester i (større) leie- eller forretningsgård
Artikkelside

Nynorskordboka 119 oppslagsord

leie 3

leia

verb

Opphav

norrønt leiða, kausativ til lide

Tyding og bruk

  1. føre med seg eller etter seg i handa eller i eit band
    Døme
    • leie eit barn;
    • dei leier kvarandre
  2. føre i ei viss lei
    Døme
    • leie kloakken ut i sjøen;
    • ho leidde samtala inn på eit nytt emne
    • brukt som adjektiv:
      • eit leiande spørsmål
  3. stå i spissen for;
    vere leiar for
    Døme
    • leie eit firma
    • brukt som adjektiv:
      • ha ei leiande stilling
  4. føre vidare elektrisitet eller varme
    Døme
    • vatn leier elektrisitet
  5. vere først i ei tevling
    Døme
    • nordmannen leidde med fem sekund

Faste uttrykk

  • leie an
    gå først
    • leie an i utviklinga
  • leie ut
    dra slutningar for eit einskildtilfelle ut frå ein allmenn regel;
    utleie
Artikkelside

leie 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leiða; av lei (3

Tyding og bruk

  2. lei ting eller person;
    Døme
    • han er ei stor leie

Faste uttrykk

  • ete seg i leia
    bli lei av mat ein får mykje av
Artikkelside

leie 2, lægje 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lægi; samanheng med liggje og lege (1

Tyding og bruk

  1. stad der noko eller nokon ligg eller har liggjeplass;
    Døme
    • elva skifta leie
  2. måte som noko ligg på;
    Døme
    • kneleddet kom ut av det naturlege leiet sitt
  3. det å liggje;
  4. livmor hos pattedyr;
Artikkelside

lei 3

adjektiv

Opphav

norrønt leiðr

Tyding og bruk

  1. som gjev ubehag;
    Døme
    • ei lei sak;
    • det er leitt å umake henne;
    • det er leitt å snakke om slike ting
  2. som det er bry (1 eller plage (1 med;
    Døme
    • ei lei sjuke;
    • vere lei mot nokon;
    • han er lei til å lyge
  3. som kjenner keisemd el uhug;
    Døme
    • lut lei;
    • lutande lei;
    • vere lei (av) noko
  4. som er trist (1) til sinns;
    Døme
    • vere lei seg
  5. om tilhøve: synd, sørgjeleg
    Døme
    • det var leitt han ikkje kom
  6. Døme
    • vere lei på ein for noko

Faste uttrykk

  • seie seg lei for
    seie at ein er lei seg for eller angrar på noko
  • sjå seg lei på
    få nok av
  • vere lei for
    gjere ein vondt
    • eg er lei for det
Artikkelside

resistans

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, jamfør resistere

Tyding og bruk

motstand i eit stoff mot å leie elektrisk straum;
symbol R
Artikkelside

longe 1

substantiv hankjønn

Uttale

lånˋgsje

Opphav

opphavleg av fransk long ‘lang’

Tyding og bruk

lang taum til å leie hestar med ved dressur
Artikkelside

presidere

presidera

verb

Opphav

av latin pre- og sedere ‘sitje’; jamfør pre-

Tyding og bruk

leie
Døme
  • presidere i eit råd
Artikkelside

alt 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin; av altus ‘høg’, opphavleg om høg mannsrøyst

Tyding og bruk

  1. djup kvinne- eller barnerøyst
  2. songar(inne) med alt (1, 1)
    Døme
    • altar og sopranar
  3. djupaste kvinne- eller barnerøyst i korsats
  4. parti for alt (1, 1) i ein komposisjon
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: instrument i same leie som ein alt (1, 1)
Artikkelside

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • målet heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside

moderere

moderera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. gjere moderat (1);
    Døme
    • moderere påstandane sine
  2. leie eller kontrollere ein diskusjon, særleg på nettet;

Faste uttrykk

  • moderere seg
    dempe seg;
    halde måten
Artikkelside
Side 1 av 12