Avansert søk

333 treff

Bokmålsordboka 157 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk krich ‘strev’

Betydning og bruk

  1. stor konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper
    Eksempel
    • erklære krig;
    • dra i krigen;
    • det brøt ut krig mellom de to statene;
    • Frankrike lå i krig med England;
    • hele familier ble utslettet under krigen
  2. voldsom konflikt uten bruk av våpenmakt;
    Eksempel
    • naboene lå i full krig med hverandre
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. voldsom innsats mot noe uønsket;
    Eksempel
    • erklære krig mot sult og nød;
    • føre krig mot rotter og mus

Faste uttrykk

  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

krige

verb

Opphav

av lavtysk krigen

Betydning og bruk

  1. føre krig (1)
    Eksempel
    • land som stadig kriger mot hverandre
  2. ligge i strid;
    trette, krangle
    Eksempel
    • krige med naboene
  3. konkurrere, kappes
    Eksempel
    • krige om førsteplassen

opprusting 2, opprustning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    økning av krigsberedskap, særlig gjennom anskaffelse av nye våpen
    Eksempel
    • opprusting og krig
  2. Eksempel
    • opprusting av tilbudet til de som reiser kollektivt
  3. i overført betydning: styrking
    Eksempel
    • det trengs en moralsk opprusting

krigsprofitør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som tjener seg rik på krig;
jamfør profitør

luftbru, luftbro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(militært organisert) flytransport til steder en ikke når landveien, ofte på grunn av krig
Eksempel
  • luftbrua til Vest-Berlin under den sovjetiske blokaden 1948–1949

luftkrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krig som blir utkjempet ved hjelp av fly og missiler;

orlog

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk ‘krig’

Faste uttrykk

  • til orlogs
    i tjeneste i marinen

preventiv krig

Betydning og bruk

krig som er ment å hindre en annen (større) krig;

preventiv 2

adjektiv

Uttale

preˊventiv; preˊvangtiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

forebyggende, hindrende

Faste uttrykk

  • preventiv krig
    krig som er ment å hindre en annen (større) krig
  • preventiv straff
    straff som skal forebygge den forbrytelsen det straffes for
  • preventivt middel
    middel til å forebygge svangerskap

være på offensiven

Betydning og bruk

ha overtaket i for eksempel en krig eller konkurranse;
holde på å få overtaket;
være på frammarsj;

Nynorskordboka 176 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk krich ‘strev, strid’

Tyding og bruk

  1. stor konflikt med våpenkampar mellom to eller fleire statar eller folkegrupper
    Døme
    • føre krig;
    • falle i krigen;
    • det vart ein blodig krig;
    • under krigen var det rasjonering;
    • etter krigen byrja gjenreisinga
  2. hard strid utan at ein bruker våpenmakt;
    sterk usemje
    Døme
    • det var full krig mellom brørne
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. stor innsats mot noko uynskt;
    Døme
    • krig mot svolt og naud

Faste uttrykk

  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel

krige

kriga

verb

Opphav

av lågtysk krigen

Tyding og bruk

  1. føre krig (1)
    Døme
    • småstatane kriga stadig
  2. liggje i strid;
    trette, krangle
    Døme
    • krige med grannane
  3. tevle skarpt;
    konkurrere
    Døme
    • krige om førsteplassen

opprusting 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    auke av krigsberedskap, særleg gjennom å skaffe nye våpen
    Døme
    • opprusting og krig
  2. standardheving
    Døme
    • opprusting av riksvegane
  3. i overført tyding: styrking
    Døme
    • moralsk opprusting

protestvise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vise som ein syng for å protestere, særleg mot overgrep, krig eller sosial urettferd

krigsprofitør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tener seg rik på krig;
jamfør profitør

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut

luftbru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(militært organisert) flytransport til stader ein ikkje når landvegen, ofte på grunn av krig
Døme
  • luftbrua til Vest-Berlin i 1948–49

luftkrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krig som blir utkjempa ved hjelp av fly og missil;

kald krig

Tyding og bruk

spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk;
Sjå: kald, krig

preventiv krig

Tyding og bruk

krig som skal hindre ein annan (større) krig;
Sjå: preventiv