Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

kontinuerleg

adjektiv

Tyding og bruk

som varer ved;
utan avbrot, ikkje sprangvis
Døme
  • kontinuerleg drift
  • brukt som adverb:
    • eit arbeid som bør gå kontinuerleg

prosess

substantiv hankjønn

Opphav

fransk, av latin processus ‘framskriding’; jamfør prosedere

Tyding og bruk

  1. kontinuerleg rekkje av endringar;
    utviklingsgang, omdanning
    Døme
    • kjemiske prosessar
  2. Døme
    • truge med prosess
  3. rettargangsmåte;
    del av rettssystemet
  4. i IT: avgrensa serie av elektroniske inngrep eller handlingar

Faste uttrykk

  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre

løpande, laupande

adjektiv

Opphav

av løpe

Tyding og bruk

  1. som løper
    Døme
    • ho felte ein løpande hjort
    • brukt som adverb:
      • hunden kom løpande
  2. som går føre seg kontinuerleg;
    som stadig kjem att
    Døme
    • løpande utgifter;
    • vere i løpande dialog med kommunen;
    • reglane er under løpande vurdering
    • brukt som adverb
      • halde nokon løpande orientert
  3. som dannar éi målbar eining av ei viss utstrekning eller lengd
    Døme
    • selje skurlast i løpande meter

Faste uttrykk

  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band

på løpande band

Tyding og bruk

som går i eitt utan avbrot;
Sjå: band, løpande
Døme
  • tragediene følgjer på løpande band

fortløpande, fortlaupande

adjektiv

Opphav

av fort (2

Tyding og bruk

som går i eitt utan avbrot;
Døme
  • ei fortløpande vurdering av fare
  • brukt som adverb:
    • bøkene er nummerert forløpande

ferdsskrivar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk flight recorder

Tyding og bruk

instrument i fly som kontinuerleg registrerer høgd, kurs og fart, slik at ein seinare kan lese det av;
jamfør fartsskrivar
Døme
  • lese av ferdsskrivaren

diskontinuerleg

adjektiv

Opphav

jamfør dis- (2)

Tyding og bruk

avbroten, usamanhengande, oppstykkja;
motsett kontinuerleg
Døme
  • diskontinuerleg utvikling

band 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt band; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • løyse bandet på sekken;
    • setje hunden i band;
    • raude og kvite band blafra i vinden
  2. i overført tyding: noko som sameiner eller samlar;
    Døme
    • ha tette band til heimstaden;
    • styrkje bandet mellom nabolanda
  3. smal strimmel av tøy eller anna material
    Døme
    • kante duken med band til pynt;
    • ha band i håret;
    • få band på såret
  4. ring (1, 2) eller liknande som held noko saman
    Døme
    • setje band på ei tønne
  5. endelaus reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Døme
    • transportere varene på bandet;
    • stå ved bandet og vente på at bagasjen kjem
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) material til å ta opp bilete på eller lyd med
    Døme
    • intervjuet vart teke opp på band
  7. rygg og perm på ei bok;
  8. kvar av bøkene i eit større bokverk;
    Døme
    • andre bandet av Norsk Ordbok
  9. bundel av kornstrå;
  10. ring (1, 1), lenkje (1, 1) eller liknande til pynt
  11. tverrtre som held saman borda i ein båt;
    bindetre mellom standarane i ein bygning
  12. overgang mellom to dalar som hallar i kvar si lei

Faste uttrykk

  • leggje band på seg
    tøyme seg
  • leggje band på
    avgrense, minke
    • hendinga la band på engasjementet
  • leggje i band
    binde, leggje i tvangstrøye
  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band