Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
p.m.
2
II
forkorting
Opphav
fra
engelsk
;
forkorting
for
latin
post meridiem
Betydning og bruk
etter middag, brukt på engelsk om tidsrommet fra
kl.
12.00 til
kl.
24.00
Artikkelside
låse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
læsa
Betydning og bruk
stenge, feste eller sikre noe med
lås
(1)
Eksempel
låse
døra
;
porten blir låst kl. 22
;
hun låser alltid sykkelen
brukt som
adjektiv
en låst mobilskjerm
lukke noen eller noe inn i eller ut av bygning, rom eller annet avlukke ved hjelp av
lås
(1)
Eksempel
hun
låser
ham ut av leiligheten
;
vaktmesteren låste dem inn
;
han låste seg ute
;
låse
ned papirene i en skuff
Faste uttrykk
låse opp
åpne noe som har vært lukket eller stengt med lås
låse opp døra
;
låse opp telefonen med fingeravtrykk
låse seg
sette seg fast
;
kile seg fast
kjeven låste seg
;
bilen bråbremset så hjulene låste seg
bli stående fast
;
binde seg
forhandlingene har låst seg
;
jeg vil ikke
låse
meg til et bestemt standpunkt på forhånd
Artikkelside
kl.
forkorting
Betydning og bruk
forkorting
for
klasse
(
1
I)
Eksempel
de går i 3. kl.
forkorting for
klokken
(
1
I)
Eksempel
festen begynner kl. 20.00
Artikkelside
bussavgang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
avreise for en buss
Eksempel
siste bussavgang fra sentrum er kl. 21.30
Artikkelside
visning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vise
(
2
II)
Betydning og bruk
framvisning
av noe for et publikum (
for eksempel
film, fotografier, kunstverk)
i IKT: visuell tilrettelegging av innhold som vises på skjermen
Eksempel
visningen har tre kolonner
det å vise fram en bolig til kjøpere før salg
Eksempel
visning
av leiligheten i dag kl. 15–16
;
huset ble solgt etter tre visninger
Artikkelside
time
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tími
‘tid, gang’
Betydning og bruk
tidsavsnitt på 60 minutter
Eksempel
gå ut en
times
tid
–
ca. en time
;
tjene 300 kr (i)
timen
;
fartsgrensen er 50 km i
timen
;
åtte
timers
(arbeids)dag
;
klokke
time
undervisningsperiode, oftest på 40
eller
45 minutter
Eksempel
norsk
time
, spille
time
;
bråke i
timen
(mer
eller
mindre) ubestemt tidsrom, stund
Eksempel
jeg trodde min siste
time
var kommet
i
uttrykket
avtale om tidfestet stund til å utføre tjeneste
Eksempel
få, bestille time hos frisøren
;
jeg har time hos legen kl. 2
Faste uttrykk
de små timer
timene etter midnatt
i ellevte time
(etter Matt 20,6–16) i siste liten
på timen
øyeblikkelig, på (flyende) flekken
Artikkelside
punktum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
av
pungere
‘stikke’
Betydning og bruk
stort skilletegn (.) som avslutter en periode
tegn for forkorting
skilletegn ved tidsuttrykk
Eksempel
han fikk tiden 1.57.05
–
én time, femtisju minutter og fem sekunder
;
kl. 12.05
–
fem minutter over tolv
tegn som markerer ordenstall
Eksempel
3. opplag
;
Olav 5.
jur. underavsnitt
;
jur. avsnitt mellom to punktum (1) i en tekst
Eksempel
lovens § 2 andre ledd tredje
punktum
Faste uttrykk
sette punktum for
avslutte
Artikkelside
fin de siecle
,
fin de siècle
substantiv
ubøyelig
Uttale
fæn dø siæˊkl
;
fæng dø siæˊkl
Opphav
fra
fransk
opprinnelig ‘århundrets slutt’
Betydning og bruk
betegnelse for en
dekadent
, forfinet retning innenfor kunst og litteratur i Frankrike i 1890-årene
Artikkelside
begynne
verb
Vis bøyning
Uttale
bejynˊne
Opphav
av
lavtysk
beginnen
Betydning og bruk
gå i gang med
;
ta til med
;
sette i gang
Eksempel
begynne
å gråte
;
begynne
på nytt
;
hvem vil
begynne
å lese?
begynner
du med det tullet nå igjen
;
begynne
møtet med å synge en sang
;
begynne
et nytt og bedre liv
;
han begynte som gatesanger
gå først i gang
Eksempel
det var han som begynte
;
hvem skal begynne?
ta til
;
bli satt i gang
Eksempel
møtet
begynner
kl. 13
;
skoleåret begynner i august
brukt med
upersonlig
subjekt
det
begynner
å regne
;
det begynte å bli mørkt
vise de første tegnene til
;
være i ferd med
Eksempel
han begynner å bli gammel
;
bilen har begynt å ruste
;
problemene begynte å melde seg
ha sitt startpunkt
Eksempel
løypa begynner ved parkeringsplassen
;
naturreservatet begynner der veien ender
Faste uttrykk
begynne for seg selv
etablere sin egen næringsvirksomhet
hun sa opp jobben og begynte for seg selv
til å begynne med
i begynnelsen
;
i førstningen
til å
begynne
med gikk alt bra
;
til å begynne med trodde de det var en spøk
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
p.m.
2
II
forkorting
Opphav
frå
engelsk
;
forkorting
for
latin
post meridiem
Tyding og bruk
etter middag, brukt på engelsk om tidsrommet frå
kl.
12.00 til
kl.
24.00
Artikkelside
portforbod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forbod mot å gå ut, vere ute
Døme
portforbod mellom kl. 20.00 og kl. 5.00
;
soldatane fekk portforbod
Artikkelside
ordinær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
ordinarius
‘ordna’
;
jamfør
ordinere
Tyding og bruk
sedvanleg, regulær
Døme
halde ordinær generalforsamling
;
det ordinære toget går kl. 15
som ikkje merkjer seg ut
;
middels, måteleg
Døme
ein høgst ordinær prestasjon
Artikkelside
fin de siecle
,
fin de siècle
substantiv
ubøyeleg
Uttale
fæn dø siæˊkl
;
fæng dø siæˊkl
Opphav
frå
fransk
opphavleg ‘slutten på hundreåret’
Tyding og bruk
nemning for ei
dekadent
, forfina retning innanfor kunst og litteratur i Frankrike i 1890-åra
Artikkelside
kalenderdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dag i kalenderen rekna frå
kl.
00.00 til 24.00
Artikkelside
kl.
forkorting
Tyding og bruk
forkorting for
klasse
(
1
I)
Døme
konkurrere i kl. 2
forkorting for
klokka
(
1
I)
Døme
møtet er kl. 17.00
Artikkelside
høve
2
II
høva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfa
Tyding og bruk
falle
eller
vere rett
;
eigne seg, harmonere, samsvare
;
passe
(
5
V)
Døme
skoen høver ikkje til foten
;
høve med planane
;
kl. 7 høver ikkje meg
;
høve til kvarandre
;
høve godt saman
måte
(
3
III)
,
felle
(
3
III)
Døme
høve noko i hop
råke
(
2
II)
Døme
høve målet
Faste uttrykk
høve seg
falle seg, slumpe til
;
passe seg
eg kjem viss det høver seg
Artikkelside
høgstdags
adverb
Tyding og bruk
midt på dagen (kl. 12)
Døme
frå tidleg om morgonen til høgstdags
Artikkelside
stengje
,
stenge
2
II
stengja, stenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stengja
;
av
stong
Tyding og bruk
late att (og låse)
;
hindre
,
sperre
(
2
II)
,
blokkere
Døme
stenge
døra
;
kafeen
stenger
kl. 20
;
krigsskip stengde fjordmunningen
;
stenge
av eit område
;
stenge
for utsynet
;
stenge
inne, ute
fange fisk i steng
Døme
stenge
70 hl sild
Faste uttrykk
stenge av
skru av (straumen, vatnet)
Artikkelside
vitjingstid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
vitjingstida på sjukehusa er oftast frå kl. 14 til 15
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100