Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

kjemper

substantiv hankjønn

Opphav

av kjempe (2

Betydning og bruk

person som kjemper (mot en motstander)

kjempe 2

verb

Opphav

fra lavtysk kempen; beslektet med kamp (1

Betydning og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Eksempel
    • kjempe på tørre never;
    • kjempe ved fronten
  2. kappes, konkurrere
    Eksempel
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • kjempe for retten sin;
    • kjempe for en god sak;
    • kjempe mot noe;
    • kjempe seg fram i verden;
    • kjempe en håpløs kamp
  4. prøve å overvinne problemer eller vonde følelser
    Eksempel
    • ha mange vansker å kjempe med;
    • kjempe med gråten

kjempe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kempa; beslektet med kamp (1

Betydning og bruk

  1. uvanlig stor og sterk person;
    Eksempel
    • kjempen Goliat
  2. uvanlig dyktig, framstående person;
    Eksempel
    • hun var en kjempe i kampen for homofiles rettigheter
  3. stort eksemplar av noe;
    Eksempel
    • en kjempe av en furu
  4. plante i slekta Plantago med blader i rosett og små blomster i tett aks eller hode
    Eksempel
    • groblad er den vanligste kjempen

paintball

substantiv hankjønn

Uttale

peiˊntbål

Opphav

fra engelsk ‘malingskule’

Betydning og bruk

  1. idrett eller lek der to lag kjemper mot hverandre med våpen som skyter kuler med fargestoff
    Eksempel
    • delta i norgesmesterskapet i paintball
  2. kule med fargestoff, brukt i paintball (1)
    Eksempel
    • bli truffet av en paintball

paladin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk eller fransk; fra latin palatinus ‘embetsmann ved hoffet’

Betydning og bruk

  1. i gammel fransk heltediktning: hver av de tolv ridderne i følget til Karl den store;
    helt (1) som kjemper mot urett
  2. ukritisk tilhenger;
    følgesvenn, våpendrager

motstander

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person eller gruppe som kjemper mot noe eller er uenig med noen;
    fiende
    Eksempel
    • være motstander av dødsstraff;
    • ha mange motstandere;
    • politiske motstandere;
    • tilhengere og motstandere
  2. person eller lag som noen konkurrerer mot;
    konkurrent, motpart
    Eksempel
    • laget møtte en god motstander

motbakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bakke som bærer oppover;
    motsatt medbakke og unnabakke
    Eksempel
    • det er lange motbakker på hjemveien
  2. i overført betydning: motgang
    Eksempel
    • partiet kjemper i motbakke

nedrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i idrett: det å rykke ned til en lavere divisjon
Eksempel
  • laget kjemper for å unngå nedrykk

elevorganisasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • elevorganisasjonene kjemper for billigere skolebøker

medkjemper

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av med (2

Betydning og bruk

person som kjemper sammen med en;
motsatt motstander