Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

kategori

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘egenskap, utsagn’

Betydning og bruk

gruppe (1) eller klasse (1, 1) (av ting, fenomener eller mennesker) ordnet etter felles karakteristiske trekk eller egenskaper;
Eksempel
  • dele inn i kategorier;
  • ulike kategorier reklame
Artikkelside

tall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tal

Betydning og bruk

  1. (abstrakt) matematisk enhet eller grunnbegrep
    Eksempel
    • regne med hele, flersifrete tall;
    • oddetall, partall
  2. Eksempel
    • arabertall, arabiske tall;
    • romertall
  3. Eksempel
    • tallet på nye trafikanter øker
  4. i sammensetninger som
    Eksempel
    • folketall, manntall;
    • nittenhundretallet – tidsrommet fra og med 1900 til og med 1999 ; jamfør århundre
  5. grammatisk kategori som uttrykker tallforhold
    Eksempel
    • bøye i kjønn og tall;
    • entall, flertall

Faste uttrykk

  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • svarte tall
    tall som viser overskudd i regnskapet for en driftsperiode
Artikkelside

mellomsjikt

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør sjikt

Betydning og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høyeste og laveste;
    Eksempel
    • et hotell i mellomsjiktet;
    • filmer i mellomsjiktet
  2. Eksempel
    • amerikanere i mellomsjiktet
Artikkelside

mellomklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høyeste og laveste
    Eksempel
    • en bil i mellomklassen
Artikkelside

mellomting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ting som vanskelig lar seg plassere i en kategori;
Eksempel
  • han skriver en mellomting mellom poesi og prosa;
  • de bor i en mellomting mellom hus og hytte;
  • et muldyr er en mellomting mellom esel og hest
Artikkelside

hunkjønn, hunnkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin genus femininum; av hun (2

Betydning og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantningsorganer som blir befruktet;
    til forskjell fra hankjønn (1)
    Eksempel
    • være av hunkjønn;
    • en hund av hunkjønn
  2. grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;
    til forskjell fra hankjønn (2) og intetkjønn
    Eksempel
    • ord av hunkjønn;
    • ord som ‘ku’ og ‘jente’ er hunkjønn
Artikkelside

numerus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

i grammatikk: kategori som skiller mellom entall, totall, flertall og lignende;
Artikkelside

genus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra latin ‘slekt, kjønn, art’

Betydning og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitenskap: grammatisk kjønn ved substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitenskap: kategori av verbform
    Eksempel
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    hver av verbalkategoriene aktiv, passiv og medium
Artikkelside

manntall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. (offentlig) liste med personer av en viss kategori
    Eksempel
    • stå i manntallet
  2. Eksempel
    • holde manntall
Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

kategori

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘eigenskap, utsegn’

Tyding og bruk

gruppe (1) eller klasse (1, 1) av ting, fenomen eller menneske, ordna etter felles karakteristiske trekk eller eigenskapar;
Døme
  • dele inn i kategoriar;
  • ulike kategoriar av bygningar
Artikkelside

generisk

adjektiv

Opphav

av fransk générique

Tyding og bruk

  1. som er eller høyrer til ei art (2)
  2. som gjeld alle medlemmer av ei gruppe eller ein kategori;
    generell, allmenn
    Døme
    • generisk marknadsføring;
    • generisk og upersonleg kommunikasjon
  3. som ikkje har eit visst produktnamn eller varemerke
    Døme
    • generiske legemiddel
  4. om åndsverk: som manglar særpreg
    Døme
    • generisk pop

Faste uttrykk

Artikkelside

tal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tal

Tyding og bruk

  1. (abstrakt) eining ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi
    Døme
    • eit stort (høgt) tal;
    • heile, rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1)
    Døme
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. Døme
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • det er ikkje tal på dei – dei er tallause;
    • ha tal på – ha rekning med
  4. i samansetningar: liste, oppgåve over personar
  5. i grammatikk: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal og liknande;
    Døme
    • samsvarsbøying i person og tal

Faste uttrykk

  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode
Artikkelside

mellomsjikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør sjikt

Tyding og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høgaste og lågaste;
    Døme
    • bilar i mellomsjiktet;
    • artistar i mellomsjiktet
  2. Døme
    • det urbane mellomsjiktet
Artikkelside

mellomting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ting som er vanskeleg å plassere i ein kategori;
Døme
  • dei bur i ein mellomting mellom hytte og hus;
  • eit muldyr er ein mellomting mellom esel og hest
Artikkelside

mellomklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høgaste og lågaste
    Døme
    • ein bil i mellomklassa
  2. samfunnslag mellom overklassa og arbeidarklassa;
    Døme
    • bydelar der mellomklassa bur
Artikkelside

hokjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin genus femininum; av ho (2

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som blir befrukta;
    til skilnad frå hankjønn (1)
    Døme
    • vere av hokjønn;
    • ein katt av hokjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hankjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hokjønn;
    • ‘bygd’ og ‘gate’ er hokjønn
Artikkelside

numerus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘tal’

Tyding og bruk

i grammatikk: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal og liknande;
Artikkelside

genus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘slekt, kjønn, art’

Tyding og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitskap: grammatisk kjønn for substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitskap: kategori av verbform
    Døme
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium
Artikkelside

manntal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (offentleg) liste med personar av ein viss kategori
    Døme
    • stå i manntalet
  2. Døme
    • halde manntal
Artikkelside
Side 1 av 4