Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
70 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

jente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt genta, av gant ‘spøk, fjas’

Betydning og bruk

  1. barn av hunkjønn, ikke voksen kvinne
    Eksempel
    • de har tre barn, to jenter og en gutt;
    • en 13 års jente
  2. ung kvinne
    Eksempel
    • fly etter jentene
  3. Eksempel
    • hun sa at hun var jenta hans
Artikkelside

peke

verb

Opphav

beslektet med pigg (1

Betydning og bruk

  1. rette finger, stokk eller lignende mot noe
    Eksempel
    • den lille jenta peker på gravemaskinen
  2. være rettet mot noe
    Eksempel
    • tuppen på kvisten pekte rett ned;
    • pila pekte oppover

Faste uttrykk

  • peke på
    gjøre oppmerksom på;
    påpeke
    • partiet peker på at klimagassutslippene fortsetter å øke
  • peke seg ut
    bli lagt merke til;
    stå i en særstilling
    • spillere som peker seg ut;
    • metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv
  • peke ut
    velge ut;
    utpeke (1)
    • peke ut en etterfølger
Artikkelside

mjå

adjektiv

Opphav

norrønt mjár, mjór

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jenta er mjå om livet
  2. Eksempel
    • bli mjå i knærne
Artikkelside

museflette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten hårdusk med bånd eller lignende omkring på hver side av hodet
Eksempel
  • jenta hadde musefletter
Artikkelside

lekestativ, leikestativ

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stativ av tre eller metall som barn kan leke og klatre i;
Eksempel
  • jenta klatrer opp i et lekestativ
Artikkelside

bitte liten

tags.false

Betydning og bruk

svært liten
Eksempel
  • et bitte lite hus;
  • den bitte lille jenta;
  • hun har skrevet tekster siden hun var bitte liten
Artikkelside

bitte

adverb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

brukt forsterkende, særlig foran liten og små

Faste uttrykk

  • bitte liten
    svært liten
    • et bitte lite hus;
    • den bitte lille jenta;
    • hun har skrevet tekster siden hun var bitte liten
  • bitte litt
    svært lite
    • gjøre bitte litt vondt;
    • bruke bitte litt mer tid
  • bitte små
    svært små
    • barna var bitte små
Artikkelside

ikke

adverb

Opphav

norrønt ekki

Betydning og bruk

  1. brukt for å benekte innholdet i en setning
    Eksempel
    • han kjører ikke bil;
    • hun snakker ikke sant;
    • du skremmer ikke oss;
    • nei, det vil jeg ikke;
    • ikke si noe!
    • ikke vet jeg hvorfor hun har reist sin vei;
    • hvorfor ikke det?
    • brukt i undersetning
      • han sa at han ikke likte filmen;
      • hun beklaget seg over at hun ikke fikk sove;
      • det var noe som ikke var riktig
  2. brukt i spørresetning der en venter et bekreftende svar
    Eksempel
    • er han ikke fin?
    • var det ikke veldig vondt?
  3. brukt for å uttrykke spørrende eller tvilende betydning
    Eksempel
    • du går vel ikke og mistenker meg?
    • hvilke følger kan ikke dette få;
    • du skulle vel ikke ha en tier å låne meg?
  4. brukt i utbrudd der det nektende utsagnet har positiv betydning
    Eksempel
    • sannelig er det ikke Per!
    • hvor deilig var det ikke å få oppleve dette
  5. brukt for å gi et enkelt ord eller ledd nektende betydning
    Eksempel
    • jeg liker kaffe, men ikke te;
    • ikke en lyd hørte vi;
    • ikke alt var like bra;
    • ikke noen skulle vite det
  6. brukt sammen med adjektiv som betegner dårlig kvalitet, lav grad eller lignende, for å uttrykke motsatt betydning
    Eksempel
    • den jenta er ikke dum;
    • det var ikke dårlig;
    • den fisken var ikke liten

Faste uttrykk

  • ikke det jeg vet
    brukt for å svare benektende, men med forbehold
    • er hun gift? Ikke det jeg vet
  • ikke for det
    brukt for å hindre at en foregående ytring tillegges for stor betydning
    • jeg blir alltid så usikker når jeg møter henne. Ikke for det, hun har vært veldig hyggelig i det siste
  • ikke for å …
    brukt for å imøtegå en mulig innvending
    • ikke for å skryte, men jeg er en god sjåfør
  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
Artikkelside

førstefødt

adjektiv

Betydning og bruk

som er født først av søsken
Eksempel
  • den førstefødte jenta
Artikkelside

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • godvær, klarvær, regnvær, sommervær, vintervær;
    • pent, stygt, kaldt, varmt, godt, dårlig, ustadig vær;
    • det er kaldt, varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • hendene i været!
    • stige til værs;
    • jenta har skutt i været – vokst raskt;
    • svare bort i været – meningsløst;
    • i hytt og vær – se hytt
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • gå, seile mot været
    • i overført betydning:
      • det følger et friskt vær med ham
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • ta været fra noen (og) hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

jente

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt genta, av gant ‘spøk, fjas’

Tyding og bruk

  1. barn av hokjønn, ikkje vaksen kvinne
    Døme
    • ei to år gammal jente;
    • dei har to barn, ein gut og ei jente
  2. ung kvinne
    Døme
    • fly etter jentene
  3. Døme
    • ho sa at ho var jenta hans
Artikkelside

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêret – har vakse snøgt;
    • i hytt og vêr – sjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast
Artikkelside

neie 1

neia

verb

Opphav

norrønt hníga

Tyding og bruk

helse ved å bøye knea
Døme
  • jenta kom inn døra og neia

Faste uttrykk

  • bukke og neie
    ta audmjukt imot
Artikkelside

mjå

adjektiv

Opphav

norrønt mjár, mjór

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jenta er mjå om livet
  2. Døme
    • bli mjå i knea
Artikkelside

nomenfrase

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

setningsledd som inneheld eit substantiv eller eit pronomen, anten aleine eller saman med eit tillegg
Døme
  • 'den vesle jenta med svarte krøllar' er ein nomenfrase
Artikkelside

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
Artikkelside

museflette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hårdusk med band eller liknande omkring på kvar side av hovudet
Døme
  • jenta hadde håret i to musefletter
Artikkelside

litle

adjektiv

Opphav

norrønt litli; bunden form av liten

Tyding og bruk

Døme
  • den litle jenta;
  • det litle barnet;
  • ta vare på det litle som er att;
  • ho rodde det litle ho vann
Artikkelside

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikkje rett’

Tyding og bruk

  1. ikkje direkte;
    som skjer via mellomledd
  2. som ikkje blir uttrykt direkte, men som ein må forstå ut frå samanhengen
    Døme
    • ho kritiserte leiinga indirekte

Faste uttrykk

  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som ein ikkje kan skyte direkte i mål, men som må til ein annan spelar først
  • indirekte lys
    lys som blir reflektert
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
  • indirekte prov
    • i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust
  • indirekte skatt
    skatt (3) som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter
  • indirekte tale
    attgjeving med eigne ord av noko ein annan har sagt
  • indirekte val
    val gjennom valmenn
Artikkelside

indirekte objekt

Tyding og bruk

setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for;
Døme
  • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
Artikkelside
Side 1 av 4