Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

innleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å innleie (1);
    byrjing, opning
    Døme
    • trass i god innleiing tapte Noreg likevel landskampen
  2. innleiande del av skriftleg eller munnleg framstilling
    Døme
    • boka hadde ei lang innleiing;
    • etter innleiinga hennar vart det ein hissig debatt

rett skal vere rett

Tyding og bruk

det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk);
Sjå: rett

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

opplegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør leggje

Tyding og bruk

  1. førearbeid, plan, planlegging
    Døme
    • opplegg og gjennomføring av eit program
  2. Døme
    • føredraget var eit opplegg til ordskifte
  3. det å setje av;
    leggje opp
    Døme
    • opplegg av kapitalreservar
  4. system av leidningar, røyr eller liknande i ein bygning
    Døme
    • det elektriske opplegget
  5. bretta og fastsydd kant på eit klesplagg;

prolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘fortale’

Tyding og bruk

  1. høvesdikt framført som innleiing til ei festleg tilstelling
  2. fortale eller innleiing til eit skodespel
  3. i idrett: innleiingsløp til etapperitt
    Døme
    • vinne prologen til etapperittet Italia rundt

overskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. (karakteriserande) tittel over ein tekst
    Døme
    • lese berre overskriftene i avisa
  2. kort innleiing til innslag i nyhendesending i radio eller fjernsyn

ouverture

substantiv hankjønn

Uttale

overtyˋre

Opphav

frå fransk , av ouvert ‘open’

Tyding og bruk

  1. førespel til ein opera eller eit anna scenisk musikkverk;
    til skilnad frå finale (2)
    Døme
    • ouverturen til Aida
  2. konsertstykke med form som ein ouverture (1)
    Døme
    • Hebridane av Mendelssohn Bartholdy er ein ouverture
  3. Døme
    • eit tilfeldig møte vart ouverturen til eit godt samarbeid

opptakt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. i musikk: ufullstendig takt (1, 1) som innleier eit musikkstykke
  2. i metrikk: trykklett staving som står framfor den første takta i ei verselinje
  3. byrjing, innleiing
    Døme
    • møtet mellom dei vart opptakta til eit rikt samarbeid

opningssong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

song til innleiing på eit møte, ein fest eller liknande

nei 2

interjeksjon

Opphav

norrønt nei

Tyding og bruk

  1. brukt som uttrykk for at ein nektar, avslår, avviser eller protesterer mot noko
    Døme
    • nei takk!
    • nei, det er ikkje sant;
    • nei, det vil eg ikkje;
    • kjem du? – Nei, det gjer eg ikkje
  2. brukt som innleiing til ei vending når ein snakkar, eller som motseiing av noko føregåande
    Døme
    • nei, da var det betre før i tida;
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt i uttrykk for resignasjon
    Døme
    • nei nei, da får vi berre gje opp
  4. brukt i påminning
    Døme
    • nei, no er det på tide å dra
  5. brukt sist i setninga for å ta opp att ei nekting
    Døme
    • dette går ikkje rette vegen, nei
  6. brukt i utrop og kjensleutbrot
    Døme
    • nei så menn om eg vil!
    • nei, kor fin ho er!
    • nei og nei, det var da trist!