Nynorskordboka
innleie
innleia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innleiaå innleie | innleiar | innleia | har innleia | innlei!innleia!innleie! |
| innleier | innleidde | har innleidd | innlei! | |
| har innleitt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innleia + substantiv | innleia + substantiv | den/det innleia + substantiv | innleia + substantiv | innleiande |
| innleidd + substantiv | innleidd + substantiv | den/det innleidde + substantiv | innleidde + substantiv | |
| innleitt + substantiv | ||||
Opphav
jamfør leie (3Tyding og bruk
- byrje, setje i gang
Døme
- innleie valkampen;
- dei to verksemdene har innleidd eit nært samarbeid
- halde første innlegg eller foredrag (som del av eit arrangement)
Døme
- innleie om lærarutdanninga;
- innleie til diskusjon