Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

identisk

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin identicus, av seinlatin identitas; av latin idem

Tyding og bruk

fullstendig lik;
ein og (den) same;
Døme
  • vere identisk med;
  • identiske omgrep

identitet

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin identitas; av latin idem

Tyding og bruk

  1. det å vere identisk;
    fullstendig likskap
    Døme
    • fastslå identitet mellom to omgrep
  2. sum av element som gjev eit individ, eit samfunn eller liknande individualitet;
    Døme
    • søking etter eigen identitet;
    • nasjonal identitet
  3. namn, stilling og liknande til ein person
    Døme
    • fastslå identiteten til den døde

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du

logisk subjekt

Tyding og bruk

setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet;
Sjå: logisk

logisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; jamfør logikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til faget logikk (1)
    Døme
    • reglane for logiske slutningar
  2. som følgjer visse krav til klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • eit logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenkje logisk
  3. innlysande, sjølvsagd
    Døme
    • det er logisk at den gamle motoren ikkje verkar

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet

refleksivt pronomen

Tyding og bruk

i skulegrammatikk: pronomen («seg» eller «seg sjølv») som i regelen er objektsform for eit verb med subjekt i tredje person, men som i tydingsinnhald er identisk med subjektet til det same verbet, til dømes i uttrykka «han sette seg», «dei lauga seg», «dei greidde seg sjølve»;
Sjå: refleksiv

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekke (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami, eigenleg bunden form av samr adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • same dagen;
    • same slaget;
    • på same måten;
    • gjere det same om att
    • som svar på helsing:
      • takk, og deg det same;
      • gå for det sameikkje gjere noko frå el. til
  2. Døme
    • du er same jenta;
    • han gjekk der alltid den same;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
    • adverb:
      • alt gjekk sitt same her heimedvs som vanleg
  3. Døme
    • i same stunda

Faste uttrykk

  • i same slengen
    samstundes
  • med det same
    med éin gong, straks
  • vere det same for ein
    ikkje ha noko å seie, kome ut på eitt

sam-

prefiks

Opphav

norrønt sam-; samanheng med same (3

Tyding og bruk

brukt til å merkje ut eit hopehav eller at noko er einslaga eller identisk; til dømes samarbeid, samkjensle og samnemnar

refleksiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

tilbakeverkande, tilbakevisande

Faste uttrykk

  • refleksiv verbform
    om verb, med utgang på -st
    • verba møtast og undrast har refleksiv form
  • refleksivt pronomen
    i skulegrammatikk: pronomen («seg» eller «seg sjølv») som i regelen er objektsform for eit verb med subjekt i tredje person, men som i tydingsinnhald er identisk med subjektet til det same verbet, til dømes i uttrykka «han sette seg», «dei lauga seg», «dei greidde seg sjølve»
  • refleksivt verb
    verb med eit refleksivt pronomen el. eit personleg pronomen med refleksiv funksjon som objektsform, til dømes i uttrykka «ho gifte seg», «dei skunda seg», «vi samlar oss», «du undrar deg»