Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

honorere

verb

Opphav

av latin honorare, av honor ‘heder, ære’; jamfør honnør

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vi må honorere dem som vil gjøre en innsats;
    • dommerne honorerte hoppet for lavt
  2. Eksempel
    • honorere en sjekk

honnør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin honor ‘ære’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fortjene honnør for sin innsats
  2. militær hilsen, særlig rettet mot overordnet eller kongelig person
    Eksempel
    • bli begravet med militær honnør
  3. Eksempel
    • en honnør, takk!
  4. i bridge: hvert av de fem høyeste kortene i hver farge

Faste uttrykk

  • gjøre honnør
    om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
    om enkeltperson: føre hånden til lua

Nynorskordboka 3 oppslagsord

honnør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin honor ‘ære’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det skal du ha honnør for
  2. militær helsing, særleg retta mot overodna eller kongeleg person
    Døme
    • bli gravlagd med militær honnør
  3. Døme
    • to vaksne, to barn og ein honnør, takk!
  4. i bridge: kvart av dei fem høgaste korta i kvar farge

Faste uttrykk

  • gjere honnør
    om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær;
    om einskildperson: føre handa til lua

honnett

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin honestus ‘heiderleg’ av honor ‘heider, ære’; samanheng med honnør

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • honnette ambisjonar
    strev etter å kome opp i samfunnet;
    æresykje

honorere

honorera

verb

Opphav

av latin honorare, av honor ‘heider, ære’; jamfør honnør

Tyding og bruk

  1. Døme
    • honorere ein forfattar;
    • honorere ein prestasjon;
    • dommarane honorerte hoppet for dårleg
  2. løyse inn, innfri (1)
    Døme
    • honorere ein veksel