Nynorskordboka
honnett
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
honnett | honnett | honnette | honnette |
Opphav
gjennom fransk, frå latin honestus ‘heiderleg’ av honor ‘heider, ære’; samanheng med honnørTyding og bruk
Faste uttrykk
- honnette ambisjonarstrev etter å kome opp i samfunnet;
æresykje