Avansert søk

949 treff

Bokmålsordboka 461 oppslagsord

gruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk; fra italiensk ‘forening’

Betydning og bruk

samling av personer eller ting som danner en enhet, kategori, pulje, avdeling, tropp
Eksempel
  • atomgruppe, konsonantgruppe, målgruppe, partigruppe, pressgruppe, studiegruppe, teatergruppe, øygruppe;
  • danne grupper;
  • sosiale grupper;
  • arbeide, diskutere i grupper;
  • klassen ble delt inn i grupper

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden

brukergruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe som bruker en tjeneste
Eksempel
  • tilbudet er tilpasset flere brukergrupper

prominens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. det å være prominent
  2. prominent person eller gruppe
    Eksempel
    • tilhøre prominensen

protein

substantiv intetkjønn

Uttale

prote-iˊn

Opphav

av gresk protos ‘først’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en stor gruppe nitrogenholdige stoffer som fins i alle organismer der de ivaretar en rekke livsviktige oppgaver;

Faste uttrykk

  • animalsk protein
    protein som kommer fra dyr
  • vegetabilsk protein
    protein som kommer fra planter

rase 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. gruppe individer innenfor samme dyreart som deler (fysiske) kjennetegn som er genetisk betinget
    Eksempel
    • schæfer er en rase som ofte brukes som politihund
  2. hver av noen få, store hovedgrupper av mennesker som, ifølge nå utdaterte teorier om klassifikasjon av mennesker, atskiller seg fra andre grupper ved en rekke felles fysiske kjennetegn, for eksempel hudfarge og hårtype;
    jamfør rasisme og rasistisk

rasehat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hat mot mennesker som ikke har samme hudfarge eller tilhører samme etniske gruppe som en selv;
hat basert på rasisme

metylen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; av gresk methy ‘vin’

Betydning og bruk

toverdig (1) gruppe av atomer med ett karbonatom og to hydrogenatomer som fins i en rekke organiske forbindelser

lagånd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

felles holdning i et lag eller en gruppe om at det er innsatsen til laget eller gruppa (ikke til den enkelte) som er viktigst

prisras

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brå og kraftig reduksjon av priser på en gruppe varer eller tjenester
Eksempel
  • butikken lokker med prisras på mobiltelefoner

Nynorskordboka 488 oppslagsord

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk; frå italiensk

Tyding og bruk

personar eller ting som er samla eller lagar ein heilskap eller er ein del av ein heilskap;
Døme
  • aldersgruppe;
  • folkegruppe;
  • partigruppe;
  • popgruppe;
  • studiegruppe;
  • øygruppe;
  • samle seg i, dele seg inn i, arbeide i grupper;
  • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
  • militante grupper har teke makta;
  • spele i gruppa The Swingersensemblet;
  • sosiale grupper

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

brukargruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe som bruker ei felles teneste
Døme
  • det er behov for ulike typar digitale tenester for ulike brukargrupper

prominens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. det å vere prominent
  2. prominent person eller gruppe
    Døme
    • høyre til prominensen i byen

rappar

substantiv hankjønn

Uttale

ræpˋpar

Opphav

frå engelsk; jamfør rappe (6

Tyding og bruk

person som framfører rapp (2
Døme
  • ei gruppe rapparar frå Sunnmøre som rappar på nynorsk og dialekt

rasehat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hat mot menneske som ikkje har same hudfarge eller høyrer til same etniske gruppe som ein sjølv;
hat basert på rasisme

rase 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. gruppe individ innanfor same dyreart som har visse arvelege (fysiske) eigenskapar sams
    Døme
    • vinterfôra sauer av rasen spælsau
  2. kvar av nokre få, store hovudgrupper av menneske som, ifølgje no utdaterte teoriar om klassifikasjon av menneske, skil seg frå andre grupper ved ei rekkje felles fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype;
    jamfør rasisme og rasistisk

rasist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med ei fiendtleg haldning til menneske som har ein annan hudfarge eller høyrer til ei anna etnisk gruppe eller ein annan religion eller kultur;
person som utøver rasisme

kulturform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode framstår
    Døme
    • ei nomadisk kulturform;
    • nye kulturformer som hip-hop
  2. foredla form av plante;

prisnivå

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nivå som prisane på ei gruppe varer eller tenester (i eit visst område) ligg på
Døme
  • gå frå høgt til lågt prisnivå