Bokmålsordboka
prominens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en prominens | prominensen | prominenser | prominensene |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
- det å være prominent
- prominent person eller gruppe
Eksempel
- tilhøre prominensen