Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

gjenstridig

adjektiv

Uttale

også utt -striˊ-

Opphav

av foreldet gjenstride ‘stri imot’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en gjenstridig materie;
  • et gjenstridig folk

oppsetsig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppsetsige unger

kjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Betydning og bruk

  1. gift kvinne;
    Eksempel
    • ønske seg kjerring og unger;
    • kjerringa på gården
  2. gammel eller aldrende kvinne
    Eksempel
    • det kom to kjerringer nedover veien
  3. nedsettende: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Eksempel
    • hun endte opp som en bitter, sur kjerring;
    • han er helt kjerring når det gjelder sprøytestikk
  4. i idrett: fall, særlig i skihopp

Faste uttrykk

  • kjerringa mot strømmen
    gjenstridig og egensindig person
  • komme som julekvelden på kjerringa
    komme brått på
  • reise kjerringa
    komme sterkt igjen etter et nederlag

kjerringa mot strømmen

Betydning og bruk

gjenstridig og egensindig person;

sette bukkebein

Betydning og bruk

være gjenstridig, sta;
Eksempel
  • de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. som adverb:;
    med innsiden ut, vrengt
    Eksempel
    • ta genseren vrangt;
    • strikke rett og vrangt
    • som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  2. som ikke er rett, falsk
    Eksempel
    • felle vrange dommer
  3. Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord;
    • minstegutten, hesten slo seg vrangble motvillig, gjenstridig;
    • motoren slo seg vrangville ikke virke;
    • alt gikk vrangtgalt

trass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tross (1

Betydning og bruk

oppsetsig, gjenstridig holdning
Eksempel
  • gjøre noe på trass;
  • vise trass

stridig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være hard og stridig
    1. i sammensetninger: i strid med
      • fornuft(s)stridig, lovstridig, naturstridig

Faste uttrykk

  • gjøre en rangen stridig
    være konkurrent til førsteplassen

stribukk, stridbukk

substantiv hankjønn

Opphav

av bukk (1

Betydning og bruk

gjenstridig person
Eksempel
  • du er en ordentlig stribukk

bukkebein, bukkeben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bein på bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • sette bukkebein
    være gjenstridig, sta
    • de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik