Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
165 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
gard
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
;
samme opprinnelse som
gård
Betydning og bruk
gjerde
(
2
II
, 1)
;
led
(
2
II)
Eksempel
hoppe over garden
som etterledd i ord som
skigard
steingard
brukt som etterledd i sammensetninger: noe med form som et gjerde
i ord som
manngard
tanngard
Artikkelside
gård
1
I
,
gard
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
Betydning og bruk
eiendom på
landet
(
1
I)
med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med
innmark
og
utmark
Eksempel
drive gård
;
folkene på
gården
;
vokse opp på
gård
;
dyrke poteter på en liten gård
som etterledd i
bondegård
fjellgård
odelsgård
prestegård
inngjerdet jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i
hønsegård
kirkegård
vingård
åpen plass ved
eller
mellom hus
;
gårdsplass
Eksempel
gå ut i gården og lek
som etterledd i ord som
bakgård
luftegård
skolegård
Faste uttrykk
der i gården
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
der i gården er alt som før
gård og grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkningsjord
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
til gårds
til
gården
(
1
I)
gjestene kom til gårds
;
velkommen til gårds!
Artikkelside
garde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
gaˋrde
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
hæravdeling som er liv- og æresvakt
Eksempel
H.M. Kongens
garde
;
gjøre tjeneste i
Garden
krets
(2)
,
flokk
(1)
Faste uttrykk
den eldre garde
de eldre i samfunnet eller i en viss krets
den yngre garde
de yngre i samfunnet eller i en viss krets
Artikkelside
garde
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
gard
Opphav
fra
fransk
,
samme opprinnelse som
garde
(
1
I)
;
jamfør
en garde
Betydning og bruk
i visse kampsporter:
gardestilling
Faste uttrykk
holde garden oppe
i visse kampsporter: holde hender og underarmer oppe så de beskytter hodet og overkroppen
i den siste runden klarte han å holde garden oppe
i overført betydning
: være forberedt på å avverge angrep eller tåle kritikk og vanskeligheter
det nytter ikke å holde garden oppe hele tiden
senke garden
i visse kampsporter: senke hender og underarmer så de ikke lenger beskytter hodet og overkroppen
han senket garden litt for mye
i overført betydning
: slappe av og ikke lenger være forberedt på angrep eller vanskeligheter
samfunnet må ikke senke garden for tidlig
;
hun har lært seg å senke garden og slippe seg mer løs
Artikkelside
garde
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
,
beslektet
med
gard
(
1
I)
;
gård
og
gjerde
(
2
II)
Betydning og bruk
avdelt rom for husdyr i et fjøs, binge
Eksempel
sau(e)
garde
talle
(
1
I)
Artikkelside
senke garden
Betydning og bruk
Se:
garde
i visse kampsporter: senke hender og underarmer så de ikke lenger beskytter hodet og overkroppen
Eksempel
han senket garden litt for mye
i overført betydning
: slappe av og ikke lenger være forberedt på angrep eller vanskeligheter
Eksempel
samfunnet må ikke senke garden for tidlig
;
hun har lært seg å senke garden og slippe seg mer løs
Artikkelside
holde garden oppe
Betydning og bruk
Se:
garde
i visse kampsporter: holde hender og underarmer oppe så de beskytter hodet og overkroppen
Eksempel
i den siste runden klarte han å holde garden oppe
i overført betydning
: være forberedt på å avverge angrep eller tåle kritikk og vanskeligheter
Eksempel
det nytter ikke å holde garden oppe hele tiden
Artikkelside
hevd
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hefð
‘det å ha
eller
eie’
;
av
ha
(
2
II)
Betydning og bruk
uskrevet, men godkjent eiendomsrett, bruksrett
eller lignende
på grunnlag av langvarig bruk
Eksempel
kreve hevd
;
få
hevd
på garden
;
ha
hevd
på å bruke en vei
det å bli godtatt etter å ha vært i bruk i lang tid
Eksempel
ordet har fått
hevd
i språket
Artikkelside
hageby
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
garden city
Betydning og bruk
byområde av lave hus med hager
Eksempel
Ullevål
hageby
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hafa
Betydning og bruk
eie, råde over, disponere
Eksempel
ha både hus og bil
;
ha mye penger
;
miste alt en eier og har
;
ha litt av hvert å by på
;
ha noe å leve av
;
ha noe å leve for
;
ha makt
;
ha mulighet til å ta utdannelse
;
ha sans for humor
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha hele dagen for seg
;
ha tillit til noen
;
ha hellet med seg
;
ha grunn til bekymring
;
hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Eksempel
fjellet har bratte sider
;
rommet har to dører
;
løven har dusk på halen
;
ha rødt hår
;
ha gode evner
;
ha respekt for noe
;
ha for vane
;
ha medynk med noen
;
ha noe tidløst over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha lett for å lære noe
;
alt har sin verdi
;
dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Eksempel
ha kone og barn
;
ha verken far eller mor
;
ha venner
lide av
Eksempel
ha en alvorlig sykdom
;
ha vondt i magen
være utsatt for
;
oppleve, møte
Eksempel
ha fint vær
;
ha en urolig natt
;
ha et uhell
;
ha glede av noe
;
ha medgang
;
ha sorg
;
ha hastverk
;
ha en stor opplevelse
;
hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand
;
føre, flytte
Eksempel
ha noe på plass
;
ha opp døra
;
ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med
;
være nødt til eller pliktig til
Eksempel
ha eksamen
;
ha noe i lekse
;
ha vakt
;
ha mange plikter
;
nå skal vi ha geografi
;
ha selskap
;
ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling
;
ta vare på
Eksempel
nå har vi deg
;
nå har jeg det
;
ha hendene i lomma
;
ha noe i forvaring
;
ha noe for seg selv
;
ha noen kjær
;
ha en mistenkt
;
ha noe på samvittigheten
;
ha døra lukket
bære på seg
Eksempel
ha sekk på ryggen
;
ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Eksempel
du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Eksempel
jeg vil ha god betaling for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
du skulle hatt juling
;
han vil ha hevn
;
det er av sine egne en skal ha det
;
takk skal du ha!
det skal vi ikke ha noe av
;
det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Eksempel
ha liggende en godtepose
;
planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Eksempel
hun har solgt garden
;
de hadde sovet lenge
;
han hadde gått hele dagen
;
han har blitt rik på handel
;
har vi lovet det, så har vi
Faste uttrykk
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
skaffe seg
;
sørge for å få
ha seg en hvil
;
ha seg frabedt
;
ha seg en blås
;
hun skal ha seg bil
henge sammen
;
forklares
hvordan kan dette ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør
;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside
Nynorskordboka
150
oppslagsord
gard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garðr
Tyding og bruk
eigedom på
landet
(
1
I)
med hus for menneske, husdyr og avlingar og med
innmark
og
utmark
Døme
garden Haug
;
folket på garden
;
drive eigen gard
;
livet heime på garden
;
det tunge arbeidet på garden
som etterledd i
bondegard
fjellgard
odelsgard
prestegard
inngjerda jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
hønegard
kyrkjegard
vingard
open plass mellom
eller
ved hus
;
gardsplass
Døme
gå ut i garden for å leike
som etterledd i ord som
bakgard
luftegard
skulegard
større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
Døme
garden manglar heis
som etterledd i ord som
bygard
hjørnegard
leigegard
gjerde
(
2
II
, 1)
;
led
(
4
IV)
Døme
hoppe over garden
som etterledd i ord som
skigard
steingard
brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde
i ord som
manngard
tanngard
Faste uttrykk
der i garden
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
ikkje noka overrasking der i garden
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
til gards
til
garden
kome til gards
;
invitere til gards
;
velkomen til gards!
Artikkelside
garde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
gaˋrde
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
hæravdeling som er liv-
eller
æresvakt
Døme
H.M. Kongens garde
;
gjere teneste i Garden
krins
(2)
,
flokk
(1)
Faste uttrykk
den eldre garde
dei eldre i samfunnet eller i ein viss krins
den yngre garde
dei yngre i samfunnet eller i ein viss krins
Artikkelside
garde
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
gard
Opphav
frå
fransk
,
same opphav som
garde
(
1
I)
;
jamfør
en garde
Tyding og bruk
i visse kampsportar:
gardestilling
Faste uttrykk
halde garden oppe
i visse kampsportar: halde hender og underarmar oppe så dei vernar hovudet og overkroppen
i den siste runden greidde ho å halde garden oppe
i
overført tyding
: vere førebudd på å hindre åtak eller tole kritikk og vanskar
halde garden oppe og vere budd på det verste
senke garden
i visse kampsportar: senke hendene så dei ikkje lenger vernar hovudet og overkroppen
ho senka garden for tidleg
i
overført tyding
: slappe av og ikkje lenger vere førebudd på åtak eller vanskar
han senka garden og byrja sleppe folk innpå seg
Artikkelside
garde
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garðr
;
samanheng
med
gard
og
gjerde
(
2
II)
Tyding og bruk
gjerde
(
2
II)
stripe
(
1
I)
,
belte
;
særleg
: lysring kring månen
lita inngjerding utandørs
avdelt rom i fjøset
;
binge
Døme
grisegarde
;
sleppe sauene or garden
(hardtrampa) møk (i ein
garde
(
3
III
, 4)
)
;
talle
(
1
I)
Artikkelside
pynte brura
Tyding og bruk
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
;
Sjå:
brur
,
pynte
Døme
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
Artikkelside
brukar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som bruker noko (som han
eller
ho eig
eller
leiger)
Døme
den siste brukaren på garden
som etterledd i ord som
gardbrukar
nynorskbrukar
forbrukar
,
konsument
Døme
brukarane av tenestene i kommunen
;
ein flittig brukar av ordbøker
Artikkelside
brur
,
brud
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brúðr
Tyding og bruk
kvinne den dagen ho giftar seg
Døme
stå
brur
;
brur og brudgom
;
brura har slør framfor andletet
Faste uttrykk
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
pynte brura
framstille noko så bra som mogleg
;
forskjønne
eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
Artikkelside
brukseining
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
bruk
(
2
II)
Tyding og bruk
avgrensa areal som eigaren har einerett til å bruke
Døme
utvide garden så han blir ei høveleg brukseining
Artikkelside
oppstalling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å setje på stall
Døme
bygningar til oppstalling av hest
;
garden har eit bygg med plass til oppstalling av bil og hengar
Artikkelside
proprietær
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
proprius
‘eigen’
Tyding og bruk
om eldre forhold: gardeigar som ikkje dreiv garden sjølv
;
godseigar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100