Avansert søk

338 treff

Bokmålsordboka 160 oppslagsord

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Betydning og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjær og vinger, som legger egg
    Eksempel
    • legge ut mat til fuglene;
    • ha en fugl som kjæledyr;
    • kjenne seg fri som fuglen
  2. kjøtt av fugl (1)
    Eksempel
    • spise fugl til middag
  3. Eksempel
    • han er en ensom fugl

Faste uttrykk

  • fremmed fugl
    noe eller noen som føler seg eller oppleves fremmed i et miljø
  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet
  • løse fugler
    uteliggere, gatepiker, prostituerte
  • smake av fugl
    holde et høyt nivå;
    love bra
    • en skåring det smaker fugl av
  • verken fugl eller fisk
    verken det ene eller det andre
  • én fugl i hånden er bedre enn ti på taket
    det lille og sikre en allerede har, er mer verdt enn alt en håper eller tror en kan få

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Eksempel
    • bekken bruser;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. bre seg i stor fylde
    Eksempel
    • håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

  • bruse med fjærene
    • om fugl: reise fjærene
      • påfuglen bruste med fjærene
    • om person: gjøre seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

bruse med fjærene

Betydning og bruk

Se: bruse
  1. om fugl: reise fjærene
    Eksempel
    • påfuglen bruste med fjærene
  2. om person: gjøre seg viktig, vise seg

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

dykker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person med dykking som yrke eller hobby
    Eksempel
    • en dykker undersøkte havbunnen;
    • fem dykkere deltok i søket
  2. fugl som kan dykke
    Eksempel
    • flere av våre dykkere ses langs norskekysten om vinteren

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne

få luft under vingene

Betydning og bruk

Se: luft
  1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
  2. i overført betydning: få utfolde seg fritt

ornitolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av ornis ‘fugl’ og -log

Betydning og bruk

person som har ornitologi som fag;
person som forsker på eller har god kjennskap til fugler

orrfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

relativt stor fugl i fasanfamilien som har paringslek;
Lyrurus tetrix;
jamfør orrhane og orrhøne

ottefugl

substantiv hankjønn

Opphav

av otte (1

Betydning og bruk

  1. fugl som synger i otta (1
  2. person som står tidlig opp;

Nynorskordboka 178 oppslagsord

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få

fugle

fugla

verb

Tyding og bruk

fange fugl

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Døme
    • bekken bruser;
    • det bruste og suste i satsen;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. breie seg i stor fylde
    Døme
    • håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

  • bruse med fjørene
    • om fugl: reise fjørene
      • hanen bruste med fjørene
    • om person: gjere seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

bruse med fjørene

Tyding og bruk

Sjå: bruse
  1. om fugl: reise fjørene
    Døme
    • hanen bruste med fjørene
  2. om person: gjere seg viktig, vise seg

dykkar 1, dukkar

substantiv hankjønn

Opphav

av dykke

Tyding og bruk

  1. person med dykking som yrke eller hobby
  2. fugl som kan dykke

få luft under vengene

Tyding og bruk

Sjå: luft
  1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
  2. få prøve seg, utfalde seg

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

orrfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

relativt stor fugl i fasanfamilien som har paringsleik;
Lyrurus tetrix;
jamfør orrhane og orrhøne

ottefugl

substantiv hankjønn

Opphav

av otte (1

Tyding og bruk

  1. fugl som syng i otta (1
  2. person som står tidleg opp;

ornitolog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av ornis ‘fugl’ og -log

Tyding og bruk

person med ornitologi som fag;
person som granskar eller har god kjennskap til fuglar