Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

fortumlet, fortumla

adjektiv

Opphav

jamfør tummel; av foreldet fortumle, opprinnelig ‘gjøre ør av tummel’

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli helt fortumlet av alle inntrykkene

omtåket, omtåka

adjektiv

Opphav

av foreldet omtåke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han var noe omtåket etter slaget
  2. beruset eller ruset
    Eksempel
    • være omtåket av narkotika

omtumlet, omtumla

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stadig endres;
    Eksempel
    • de har ført en omtumlet tilværelse
  2. Eksempel
    • hun var omtumlet etter fallet

hodeløs, hodelaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten hode
    Eksempel
    • en hodeløs kylling;
    • en hodeløs spiker
  2. Eksempel
    • en hodeløs handling

få krupp

Betydning og bruk

bli fortumlet og sint;
Se: krupp
Eksempel
  • hun ville fått krupp om hun visste dette

krupp

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk croup

Betydning og bruk

akutt betennelse i strupehodet

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    krupplignende betennelse i strupehodet;
    jamfør krupp
  • få krupp
    bli fortumlet og sint
    • hun ville fått krupp om hun visste dette

få hetta

Betydning og bruk

bli helt fortumlet;
miste evnen til å tenke klart;
Se: hette

huegæren, hugæren

adjektiv

Opphav

av hue (2

Betydning og bruk

ør (2, fortumlet, tummelumsk;
Eksempel
  • bli helt huegæren av all kranglingen

hette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hetta; av hatt

Betydning og bruk

  1. hodeplagg som dekker hodet og halsen, ofte festet til anorakk eller lignende
    Eksempel
    • regnjakke med hette;
    • bruke hetta på anorakken
  2. noe som i form eller bruk minner om en hette (1)
    Eksempel
    • fjellet hadde fått en hette av nysnø på toppen

Faste uttrykk

  • få hetta
    bli helt fortumlet;
    miste evnen til å tenke klart

ørsk

adjektiv

Opphav

av ør (2

Betydning og bruk