Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

flagre

verb

Opphav

norrønt flǫgra; beslektet med flagg

Betydning og bruk

bevege seg hurtig, lett og bølgende i lufta;
Eksempel
  • flagre i vinden;
  • flagre av sted;
  • sommerfuglene flagret gjennom lufta;
  • gardinen flagret ut gjennom vinduet
  • brukt som adjektiv
    • kle seg i flagrende gevanter;
    • med flagrende hår

Faste uttrykk

  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk

få så ørene flagrer

Betydning og bruk

bli kraftig irettesatt;
få sterk kritikk;
Se: flagre,

blaffe

verb

Opphav

fra lavtysk; lydord

Betydning og bruk

  1. om ild, lys: lyse opp;
  2. om flagg, seil og lignende: slå i lufta, flagre, vifte
    Eksempel
    • det blaffer i gardinene

vaie

verb

Opphav

fra nederlandsk ‘flagre, blåse’; beslektet med vind (1

Betydning og bruk

  1. svinge fram og tilbake (i vinden)
    Eksempel
    • flaggene vaier over hele byen
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • vaiende faner

svirre

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med surre (1

Betydning og bruk

  1. fare med hvinende, surrende lyd
    Eksempel
    • piler og spyd svirret gjennom lufta
    • flagre urolig
      • nattsvermerne svirret rundt utelampen
  2. Eksempel
    • det store hjulet svirret rundt
  3. være i livlig omløp
    Eksempel
    • ryktene svirret;
    • det svirret med rykter i bygda;
    • slagord og påstander svirret om ørene

flakse

verb

Opphav

beslektet med flagre og flakke

Betydning og bruk

  1. slå med vingene
    Eksempel
    • fuglene flakser og flyr
  2. Eksempel
    • håret flakset vilt
  3. fare urolig hit og dit;
    Eksempel
    • flakse fra det ene til det andre;
    • flakse omkring som en forvirret høne

flakke

verb

Opphav

norrønt flakka; beslektet med flagre

Betydning og bruk

  1. dra hvileløst fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • flakke omkring
  2. bevege seg urolig
    Eksempel
    • lyset flakket;
    • flakke med blikket
    • brukt som adjektiv
      • et flakkende blikk

flaggermus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Fledermaus; førsteleddet beslektet med flagre

Betydning og bruk

lite, flygende pattedyr av ordenen Chiroptera med tynn, elastisk flygehud mellom kroppen og lemmene