Avansert søk

479 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

feste 2

verb

Opphav

norrønt festa

Betydning og bruk

  1. gjøre fast ved å binde, stifte, lime, knytte eller lignende
    Eksempel
    • feste tråden;
    • feste beltet rundt livet;
    • feste søljene på bunaden;
    • de festet lasten godt på lasteplanet
  2. i overført betydning: holde fast;
    Eksempel
    • feste blikket på tavla;
    • feste lit til styret
  3. bygsle (1) tomt eller jord
  4. om eldre forhold: ta i tjeneste;
    Eksempel
    • feste tjenere
  5. om eldre forhold: trolove (seg med);
    jamfør trolove seg
    Eksempel
    • feste en jente

Faste uttrykk

  • feste på papiret
    skrive ned
  • feste seg ved
    legge merke til;
    legge vekt på
  • feste seg
    ta tjeneste

feste 3

verb

Opphav

av fest

Betydning og bruk

holde eller være med på fest (2);
Eksempel
  • de fester svært sjelden;
  • feste hele natta

feste 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fast

Betydning og bruk

  1. sted eller punkt der en fester eller får fast noe;
    fast underlag
    Eksempel
    • feste for foten;
    • skiløperen hadde dårlig feste i motbakkene;
    • finne feste for teltpluggene;
    • stativet hadde et feste til mikrofonen
  2. i overført betydning: noe stabilt å holde seg til;
    støtt grunnlag;
    Eksempel
    • finne et feste i livet
  3. skaft eller håndtak på sverd og lignende
  4. leie av jord eller tomt;
    Eksempel
    • feste på garden

oppmerksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. interesse, konsentrasjon
    Eksempel
    • rette oppmerksomheten mot noe;
    • feste oppmerksomheten ved noe;
    • be om oppmerksomheten;
    • de er ute etter å tiltrekke seg oppmerksomhet
  2. Eksempel
    • all oppmerksomhet frabes;
    • takk for oppmerksomheten ved NNs bortgang

klipse

verb

Betydning og bruk

feste med klips eller klemme

programfeste

verb

Opphav

jamfør feste (2

Betydning og bruk

gjøre til en del av programmet sitt
Eksempel
  • partiet har programfestet å arbeide for likestilling

randsy

verb

Betydning og bruk

feste yttersåle til binnsåle på fottøy ved å sy gjennom en smal rand av lær
  • brukt som adjektiv:
    • randsydde sko

rangle 3

verb

Betydning og bruk

  1. gå og slenge;
    rusle omkring;
    Eksempel
    • kyr som rangler over jordene
  2. feste og drikke (3, 2);
    gå på fylla;
    Eksempel
    • de ranglet hele natta

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tapp’

Betydning og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller lignende, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
  2. tettvokst person (særlig gutt eller mann)
    Eksempel
    • gutten var en kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint

kak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk kag; trolig fra lavtysk kak ‘skampæl’

Betydning og bruk

om eldre forhold: stolpe (1, 1) til å feste forbrytere til for offentlig pisking

Nynorskordboka 264 oppslagsord

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste på papiret
    skrive ned
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på
  • feste seg
    ta teneste

feste 3

festa

verb

Opphav

av fest (3

Tyding og bruk

halde eller vere med på fest (3, 2);
Døme
  • dei festa heile natta;
  • vere fæl til å feste

feste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fast

Tyding og bruk

  1. stad eller punkt der ein festar eller får fast noko;
    fast underlag
    Døme
    • få feste med handa;
    • finne feste for foten;
    • skismurning som gjev godt feste;
    • det hender at eit og anna feste ryk
  2. i overført tyding: noko stabilt å halde seg til;
    støtt grunnlag;
    Døme
    • finne eit feste i livet
  3. skaft eller handtak på sverd og liknande
  4. leige av jord eller tomt;
    Døme
    • få feste på garden

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Tyding og bruk

  1. spiss tapp, odd, pigg
    Døme
    • brodden på ein skistav
  2. metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
    Døme
    • gå med broddar
  3. kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
    Døme
    • bier og kvefs har brodd
  4. i overført tyding: noko som verkar sårande, smertefullt eller provoserande;
    skarp og kritisk bodskap
    Døme
    • eit slagord med brodd;
    • filmen har brodd mot rasisme;
    • kunst utan brodd
  5. skarp, spiss utvekst i enden av blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i leiinga av;
    i spissen for
    • ho stod i brodden for rørsla;
    • dei gjekk i brodden for meir forsking;
    • han stilte seg i brodden for eit opprør
  • ta brodden av
    veikje verknaden av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken

programfeste

programfesta

verb

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

setje opp som arbeidsføremål i eit (politisk) program
Døme
  • partiet har programfesta full jamstilling

klipse

klipsa

verb

Tyding og bruk

feste med klips eller klemme

rangle 3

rangla

verb

Tyding og bruk

  1. gå og slenge;
    rusle ikring;
    Døme
    • han rangla gardimellom
  2. feste og drikke (3, 2);
    gå på fylla;
    Døme
    • eg var oppe og rangla i heile natt

randsy

verb

Tyding og bruk

feste yttersole til binnsole på fottøy med å sy gjennom ei smal rand av lêr
  • brukt som adjektiv:
    • randsydde sko

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tapp’

Tyding og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller liknande, brukt som propp eller til å binde saman eller feste noko med
  2. tettvaksen person (særleg gut eller mann)
    Døme
    • han var ein kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne