Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 96 oppslagsord

et

konjunksjon

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

i faste uttrykk;
og, &; jamfør et cetera
Døme
  • firmaet Haug et Co el.& Co

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. ta til seg føde;
    setje til livs
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med gaffel;
    • dei sat og åt;
    • ete brød til frukost;
    • ete på eit eple;
    • ete opp all maten
  2. ha som del av den vanlege kosten sin;
    tole, like
    Døme
    • eg et ikkje fisk
  3. Døme
    • elva et seg utover;
    • utgiftene et opp fortenesta;
    • røyret blir ete opp av rust
  4. Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; frå latin

Tyding og bruk

imot, andsynes, i høve til
Døme
  • buss kontra privatbil

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjere motstand;
      slå tilbake
      • gjestelaget tok føringa, men heimelaget slo kontra
    • meine det motsette;
      ombestemme seg
      • sjefen slår kontra og vil ha ordninga i gang likevel

pro og kontra

Tyding og bruk

for og imot;
Sjå: pro

pro 1

preposisjon

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • vere pro EU

Faste uttrykk

los 3, lòs 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt los ‘(opp)løysing’; samanheng med laus

Tyding og bruk

Døme
  • kome på los(et)kome i gang, bli laus el. ferdig;
  • elva fekk isflaket på los;
  • sleppe seg på los

menneskeetar

substantiv hankjønn

Opphav

etter gresk anthropophag

Tyding og bruk

menneske som et menneskekjøt;

orke 2

orka

verb

Opphav

norrønt orka; samanheng med yrke

Tyding og bruk

  1. ha krefter til;
    Døme
    • ho orka ikkje å reise seg;
    • et alt du orkar
  2. vere villig til;
    Døme
    • eg orkar ikkje å hogge ved i dag
  3. Døme
    • eg orkar ikkje meir mas;
    • eg orka ikkje den fyren
  4. ha hjarte til
    Døme
    • han orka ikkje å drepe ei fluge eingong
  5. Døme
    • det orkar ikkje takk

mogleg, mogeleg

adjektiv

Opphav

norrønt mǫguligr, av lågtysk mogelik, av mogen ‘kunne, måtte’; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. som kan gjerast eller gjennomførast;
    som er råd
    Døme
    • det er ikkje mogleg å høyre noko;
    • det er teknisk mogleg;
    • det er ikkje mogleg for meg no;
    • kan du gjere det så snart som mogleg?
    • eg prøver å få gjort så mykje som mogleg før ferien;
    • vi reiser med minst mogleg bagasje
  2. som kan vere eller hende;
    som er tenkjeleg
    Døme
    • det er mogleg eg kjem i kveld;
    • det er mogleg, men ikkje sannsynleg;
    • han et nesten alt mogleg;
    • vi må bruke alle moglege middel;
    • nei, kan det vere mogleg?
  3. Døme
    • ein mogleg kjøpar;
    • ei mogleg forklaring

fruktfat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fat til å servere frukt på, fat med frukt
    Døme
    • eit bognande fruktfat gjer at elevane et meir frukt
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ser freistande ut
    Døme
    • kolleksjonen er eit skikkeleg fruktfat av fargar og nyansar;
    • han er ikkje akkurat eit fruktfat