Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
139 treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

dyktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med duge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dyktig idrettsutøver;
    • være dyktig og arbeidsvillig
    • brukt som adverb
      • manøveren var dyktig gjennomført
  2. i stand til, før (1
  3. brukt som adverb: veldig (2), svært
    Eksempel
    • bli dyktig sliten
Artikkelside

retorikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være dyktig til å ordlegge seg;
  2. lære om retorikk (1)
Artikkelside

retoriker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er dyktig til å ordlegge seg;
  2. person som har retorikk (2) som fag
Artikkelside

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Betydning og bruk

  1. fast, urokkelig
  2. dyktig, flink
    Eksempel
    • de var ramme til å løpe
  3. utspekulert
    Eksempel
    • han er ram til å lyve
  4. Eksempel
    • ram smak

Faste uttrykk

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noe på ramme alvor;
    • de fryktet i ramme alvor for livet
Artikkelside

profesjonist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som har en bestemt aktivitet (særlig idrett) som levevei;
    til forskjell fra amatør (1)
  2. dyktig fagperson;
    ekspert
Artikkelside

proff 2

adjektiv

Opphav

kortord for profesjonell

Betydning og bruk

svært god;
svært dyktig;
Eksempel
  • opplegget var helt proft;
  • musikerne i bandet var virkelig proffe
Artikkelside

profesjonell

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. som hører til arbeidet;
    yrkesmessig
    Eksempel
    • profesjonell dyktighet
  2. som har en bestemt aktivitet (som ofte drives av amatører) som yrke
    Eksempel
    • profesjonelle idrettsfolk;
    • hun var profesjonell musiker
  3. om aktivitet: som en har som yrke
    Eksempel
    • spille profesjonell fotball
  4. med høy faglig standard;
    faglig dyktig
    Eksempel
    • få profesjonell hjelp;
    • en seriøs og profesjonell leder
  5. som gjør noe (klanderverdig) ofte og systematisk
    Eksempel
    • en profesjonell drapsmann
Artikkelside

overmåte

adverb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘som er over det rette eller passende målet’

Betydning og bruk

i svært stor grad;
Eksempel
  • hun er overmåte dyktig;
  • en overmåte viktig sak
Artikkelside

organisator

substantiv hankjønn

Uttale

årganisaˊtor, i flertall årganisaˊtorer eller årganisatoˊrer

Betydning og bruk

person som organiserer noe;
person som er flink til å organisere
Eksempel
  • arrangementet trenger en dyktig organisator
Artikkelside

popularisator

substantiv hankjønn

Uttale

popularisaˊtor, i flertall popularisaˊtorer; popularisatoˊrer

Opphav

jamfør popularisere og -ator

Betydning og bruk

person som framstiller vitenskapelige emner i lettfattelig form
Eksempel
  • han er en dyktig popularisator av bibelforskningen
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

dyktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med duge

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein dyktig musikar;
    • ha ein dyktig stab
    • brukt som adverb
      • framsyninga var dyktig gjennomført
  2. i stand til, før (1, 1)
  3. brukt som adverb: veldig (2), svært
    Døme
    • bli dyktig lei av alt maset
Artikkelside

retorikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er dyktig til å ordleggje seg;
  2. person som har retorikk (2) som fag
Artikkelside

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken
  • raudt lys
    stoppsignal
    • få bot for å køyre på raudt lys
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside

setje/stille lyset sitt under ei skjeppe

Tyding og bruk

la vere å vise kor flink eller dyktig ein er;
Sjå: lys, skjeppe
Artikkelside

instruktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. person som instruerer;
    Døme
    • instruktøren på kurset var særs dyktig
  2. person som har ansvaret for dei kunstnarlege (og tekniske) sidene ved innøving og produksjon av film, teater, tv-program eller liknande;
    Døme
    • instruktøren for stykket var utanlandsk
Artikkelside

late til

Tyding og bruk

gje inntrykk av;
sjå ut til;
Sjå: late
Døme
  • han lèt til å vere dyktig i jobben;
  • ho har late til å like seg godt der
Artikkelside

late 1

lata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Døme
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Døme
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Døme
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Døme
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Døme
    • late ille over noko

Faste uttrykk

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere
Artikkelside

meister

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lågtysk og gammalfransk, frå latin; same opphav som magister

Tyding og bruk

  1. rettleiar eller lærar i noko
    Døme
    • den herre og meister som han var sett til å tene
  2. sjølvstendig handverkar med meisterbrev
    Døme
    • lærling, svein og meister
  3. person som er særs dyktig i noko;
    ein som er best i noko;
    Døme
    • øving gjer meister;
    • vere ein meister på piano;
    • ho er ein meister til å fortelje;
    • bli norsk meister på 800 m
  4. brukt som etterledd i samansetningar: person som leier eller har oppsyn med noko

Faste uttrykk

  • vere meister for
    vere opphavsmann til;
    greie
    • han var meister for den beste nynorske kortprosaen
Artikkelside

meisterkokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særs dyktig kokk (1, 1)
Artikkelside

maestro

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘meister’

Tyding og bruk

(heiderstittel for) røynd og dyktig dirigent, komponist eller musikklærar
Artikkelside
Side 1 av 10