Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
90 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

dis 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

tatt opp igjen fra norrønt dís

Betydning og bruk

kvinnelig vernegud i norrøn mytologi
Artikkelside

dis 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lett uklarhet av støv eller fukt i lufta
Eksempel
  • det lå en dis over fjorden
Artikkelside

dis 3

adjektiv

Opphav

av De, etter mønster av dus (3

Betydning og bruk

som tiltaler hverandre med den høflige tiltaleformen ‘De’ (i stedet for ‘du’);
til forskjell fra dus (3
Eksempel
  • de hadde kjent hverandre en stund, men var fremdeles dis
Artikkelside

gydje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gyðja; av gud

Betydning og bruk

Artikkelside

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset
Artikkelside

varmedis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dis (2 i sterk solvarme
Artikkelside

soldis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dis (2 i lufta på solvarme dager
Artikkelside

slør 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig av sloier

Betydning og bruk

  1. tynt, gjennomsiktig stoff
    Eksempel
    • bruke rødt slør mot sola;
    • bære hatt med slør;
    • brudeslør, sørgeslør
  2. lag av dis, lett tåke
    Eksempel
    • det lå et lett slør over himmelen;
    • røykslør
    • i overført betydning:
      • glemselens slør

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    også: røpe noe
  • ta sløret
    bli nonne
Artikkelside

røyk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykr

Betydning og bruk

Eksempel
  • elverøyk, frostrøyk, ølrøyk
Artikkelside

eim

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eimr

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • en eim av vår i lufta
  3. Eksempel
    • en eim av svunnen storhet
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

dis 1

substantiv hokjønn

Opphav

teke opp att frå norrønt dís

Tyding og bruk

kvinneleg vernegud i norrøn mytologi
Artikkelside

dis 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett uklarleik av støv eller fukt i lufta;
Døme
  • det låg ein dis over fjorden
Artikkelside

dis 3

adjektiv

Opphav

av De, etter mønster av dus (4

Tyding og bruk

som tiltaler kvarandre med den høflege tiltaleforma ‘De’ (i staden for ‘du’);
til skilnad frå dus (4
Døme
  • dei to var dis heile livet
Artikkelside

dise

disa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

Artikkelside

distrahere

distrahera

verb

Opphav

av latin dis- og trahere ‘dra’

Tyding og bruk

forstyrre, uroe
Døme
  • bli distrahert av ein radio som står på;
  • ikkje noko ein treng la seg distrahere av
  • brukt som adjektiv
    • som kan verke distraherande på lesaren
Artikkelside

diskutere

diskutera

verb

Opphav

av latin dis- og quatere ‘riste (frå kvarandre)'

Tyding og bruk

utveksle meiningar om noko;
Døme
  • diskutere ei sak;
  • diskutere seg fram til ei avtale;
  • i artikkelen diskuterer forfattaren ulike løysingar
Artikkelside

musk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av shetlandsk musk(er) ‘dis’; samanheng med mose (1

Tyding og bruk

Artikkelside

gov, gòv

substantiv inkjekjønn

Uttale

gåv

Opphav

samanheng med gyve

Tyding og bruk

dis (2, drev (8), damp, os, eim
Døme
  • eit gòv av damp;
  • snøen stod i eit gòv
Artikkelside

gydje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gyðja; av gud

Tyding og bruk

Artikkelside

disharmonere

disharmonera

verb

Opphav

av dis-

Tyding og bruk

ikkje harmonere;
ikkje passe saman
Døme
  • synspunkt som disharmonerer med den gjeldande politikken
Artikkelside
Side 1 av 5