Avansert søk

504 treff

Bokmålsordboka 245 oppslagsord

by 2

verb

Opphav

norrønt bjóða

Betydning og bruk

  1. invitere til å bli med;
    Eksempel
    • en skal ikke forsyne seg før en blir budt;
    • de bød til fest
  2. være villig til å betale;
    gi pristilbud
    Eksempel
    • han bød 100 kroner per aksje

Faste uttrykk

  • by fram
    • sette fram mat eller drikke og be noen forsyne seg
      • han byr fram et fat med wienerbrød
    • stille til rådighet
      • bygda har unike friluftsområder å by fram til turister
    • legge fram for salg
      • varene ble budt fram for salg
  • by imot
    vekke ubehag eller kvalme;
    jamfør motbydelig
    • maten bød henne imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til fest
  • by opp
    • oppfordre noen til å danse (med seg);
      engasjere
      • by noen opp til dans
    • drive opp prisen med høyere bud
  • by over
    gi et høyere bud
  • by på seg selv
    la andre ta del i egne tanker og følelser;
    vise fram personligheten sin
  • by på
    • tilby mat eller drikke
      • han bød på kaffe
    • føre med seg;
      gi mulighet for
      • by på problemer;
      • undersøke hva et sted har å by på
    • gi bud
      • by på et gammelt skap
  • by seg fram
    gjøre seg attraktiv for bruk;
    stå til rådighet
    • menn som byr seg fram for kvinner;
    • vidda ligger i solskinn og byr seg fram
  • by seg
    oppstå;
    melde seg
    • vi skal komme så snart det byr seg en anledning;
    • ta det som byr seg
  • by under
    gi et lavere bud
  • by ut
    gjøre kjent at en ønsker å selge en vare, en tjeneste eller lignende
    • familiens boksamling ble budt ut
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbud, innbydelse eller lignende

by 3, byde

verb

Opphav

norrønt bjóða

Betydning og bruk

  1. gi ordre om å gjøre noe;
    gi pålegg om;
    påby
    Eksempel
    • gjøre det som loven byr;
    • by noen å gjøre noe
  2. framføre en hilsen eller lignende
    Eksempel
    • by velkommen;
    • by farvel

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, samme opprinnelse som (1; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. tettbygd område med gater, boliger, butikker og andre bygninger som er sentrum for administrasjon, kultur eller lignende;
    sted med bystatus
    Eksempel
    • bo i byen;
    • Bergen by;
    • flytte fra byen;
    • Hammerfest er verdens nordligste by
  2. i bestemt form entall: bysentrum
    Eksempel
    • det går en bussrute inn til byen hvert kvarter
  3. i bestemt form entall: innbyggerne i en by (1, 1)
    Eksempel
    • hele byen var på beina
  4. særlig i sammensetninger: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    hele landet
  • by og land
    hele landet
  • på byen
    utesteder i byen
    • en fuktig kveld på byen;
    • ta seg en tur på byen;
    • de var ofte ute på byen til langt på natt

oppland

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt stedsnavn Upplǫnd; opprinnelig ‘landskap inne i landet’

Betydning og bruk

  1. distrikt omkring en by
  2. indre del av landet;
    land som ligger opp fra havet;
    jamfør innland (1)

prospekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘utsikt’, av prospicere ‘se fram’

Betydning og bruk

  1. utsiktsbilde av et landskap, en by, en bygning eller lignende
  2. (reklame)brosjyre for et forretningstiltak, et tilbud, en leilighet eller lignende
  3. trykt redegjørelse for et firmas økonomiske stilling med mer for å orientere aksjonærer og interessenter
  4. trykt oversikt over planer og framtidsutsikter som interesserte kan få i forbindelse med innbydelse til aksjetegning, kjøp av obligasjoner eller lignende
  5. i Russland: lang, bred og rett gate

primærkommune

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for by- eller herredskommune;
til forskjell fra fylkeskommune

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass

anbud

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk anbieten ‘by, tilby’, av an- og bieten ‘by, tilby’; jamfør an- (1

Betydning og bruk

skriftlig tilbud om å utføre et arbeid eller levere en tjeneste for en viss betaling;
prisantydning
Eksempel
  • innkomne anbud;
  • anbud utbes;
  • anbudet var på 10 millioner;
  • gi anbud på noe

Faste uttrykk

  • legge/lyse noe ut på anbud
    åpne for konkurranse om et oppdrag
  • vinne et anbud
    bli tildelt et oppdrag som var lagt ut på anbud

overby

verb

Betydning og bruk

  1. by høyere enn;
    by over
    Eksempel
    • de overbyr hverandre for å få tak i varer
  2. prøve å overgå
    Eksempel
    • partiene overbyr hverandre nå før valget

patrisier

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av pater ‘far’

Betydning og bruk

  1. medlem av overklassen i oldtidens Roma;
    motsatt plebeier
  2. medlem av gammel, fornem overklassefamilie (i en by)

Nynorskordboka 259 oppslagsord

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    • setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    • stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    • leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    • be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    • drive opp prisen med høgare bod
  • by over
    gje eit høgare bod
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by på
    • tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    • føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    • gje bod
      • by på ein antikk vase
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by seg
    • oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    • seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by til
    • byrje
      • plantene baud til å vekse
    • gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, same opphav som (1; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. tettbygd område med gater, bustadhus, butikkar og andre bygningar som er sentrum for administrasjon, kultur eller liknande;
    stad med bystatus
    Døme
    • Bergen by;
    • byane i verda veks;
    • Hammerfest er den nordlegaste byen i verda;
    • ho likte å bu i byen
  2. i bunden form eintal: bysentrum
    Døme
    • dra inn til byen for å handle
  3. i bunden form eintal: folket i ein by (1, 1)
    Døme
    • heile byen var på føtene
  4. særleg i samansetningar: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    heile landet
  • by og land
    heile landet
  • på byen
    utestader i byen
    • ein kveld på byen;
    • dei tok seg ein tur på byen;
    • vere ute på byen og feste

opprop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kontroll av frammøtet i ei skuleklasse, på eit møte eller liknande ved å rope opp frå ei namneliste
    Døme
    • læraren heldt opprop;
    • to var borte under oppropet
  2. det å by fram for sal på auksjon
  3. kunngjering, oppslag eller rundskriv som oppmodar til sams handling
    Døme
    • setje inn eit opprop i avisene

oppland

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt stadnamn Upplǫnd; opphavleg ‘landskap inne i landet’

Tyding og bruk

  1. distrikt kring ein by
  2. indre del av landet;
    land som ligg opp frå havet;
    jamfør innland (1)

prostituere

prostituera

verb

Opphav

frå latin ‘by fram (til sal)'

Tyding og bruk

tale nedsetjande om;
sverte, baktale, skjemme ut
Døme
  • han prostituerte heile partiet

Faste uttrykk

  • prostituere seg
    • ta betaling for seksuelle tenester
      • jentene reiste til byen og prostituerte seg
    • skjemme seg ut
      • senatet prostituerte seg med dette vedtaket

prospekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘utsyn’, av prospicere ‘sjå utover’

Tyding og bruk

  1. bilete med utsyn over eit landskap, ein by, ein bygning eller liknande
  2. brosjyre for eit forretningstiltak, eit skuletilbod, ein bustad eller liknande
  3. trykksak der eit føretak gjev opplysningar om økonomisk stode med meir for å orientere aksjonærar og interessentar
  4. prenta oversyn over planar og framtidsutsikter som interesserte kan få i samband med innbyding til aksjeteikning, kjøp av obligasjonar eller liknande
  5. i Russland: lang, bein og brei gate

primærkommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for by- eller heradskommune;
til skilnad frå fylkeskommune

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    • snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    • gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i tallrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eitt hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    • stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    • samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    • flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    • halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kvar ein
    alle
    • kvar ein busk;
    • kvart eit menneske
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt

overby, overbyde

overbyda

verb

Tyding og bruk

  1. by høgare enn;
    by over
    Døme
    • arbeidsgjevarane overbyr kvarandre
  2. prøve å overgå
    Døme
    • partiet prøver å overby regjeringa på kollektivtransport