Avansert søk

74 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk

blokke 1

verb

Opphav

av blokk

Betydning og bruk

  1. utvide noe ved å sette det på en blokk (5)
    Eksempel
    • blokke ut et par sko
  2. utvide en forsnevret åre eller annen forsnevring i kroppen
    Eksempel
    • blokke ut tette blodårer

blokke 2

verb

Opphav

av engelsk block

Betydning og bruk

  1. i kampsport, håndball, volleyball: hindre slag eller kast fra motparten;
    Eksempel
    • laget blokket ned det ene skuddet etter det andre

Faste uttrykk

  • blokke ut
    ikke la seg distrahere av;
    utestenge
    • han forsøkte å blokke ut den negative omtalen

isblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blokk av is

ambolt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. blokk av stål til å hamre ut metall på;
  2. det midtre av tre små bein i mellomøret;

hakkeblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blokk (1) til å hakke kjøtt og lignende

oasis

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som oase, opprinnelig varemerke

Betydning og bruk

porøs, vannsugende blokk til å sette blomster i

kvitteringsblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blokk med blanketter som fylles ut og gjelder som kvitteringer

kladdeblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt kafli ‘rundt trestykke’

Betydning og bruk

  1. i seiling: liten blokk (6) med tau for å holde seilet inntil masta

Nynorskordboka 39 oppslagsord

blokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tyding 3 og 4 frå engelsk; tyding 8 frå fransk

Tyding og bruk

  1. større (ofte firkanta) stykke eller ting av solid materiale, særleg stein eller betong
    Døme
    • granitt bryt dei i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før vart brukt til halshogging
  3. bygning i fleire etasjar og med mange bustader
    Døme
    • ei frittliggjande blokk;
    • eit kvartal med fleire blokker;
    • bu i blokk
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Døme
    • regjeringa deler ut blokker i Nordsjøen
  5. heisemekanisme samansett av eit blokkhus (2) med ei eller fleire runde skiver (trinser med spor for tau eller liknande) i og festekrok eller festering
  6. reiskap, form til å vide ut sko, hattar og liknande med
  7. ihophefta ark som lett kan rivast av eitt for eitt
    Døme
    • journalisten hadde blokka si full frå intervjuet
  8. samband mellom grupper, parti eller statar
    Døme
    • den borgarlege blokka
  9. einsarta eller samanhøyrande eining
    Døme
    • reklameinnslaga skal sendast i blokker

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    sjå som mogleg
    • ha fleire namn på blokka
  • leggje hovudet på blokka
    handle eller opptre på ein slik måte at ein er lett å gjere åtak på og kritisere

blokke 2

blokka

verb

Opphav

av blokk

Tyding og bruk

  1. vide ut med blokk (6)
    Døme
    • blokke ut skoa
  2. utvide forsnevra åre eller anna forsnevring i kroppen
    Døme
    • blokke ut blodårene

blokke 3

blokka

verb

Opphav

av engelsk block

Tyding og bruk

  1. i kampsport, handball, volleyball: hindre slag eller kast frå motparten
    Døme
    • han blokkar ned angrepet

Faste uttrykk

  • blokke ut
    ikkje la seg distrahere av;
    stengje ute
    • eg klarte å blokke ut alle freistingane

isblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

blokk av is

hakkeblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

blokk (1) til å hakke kjøt eller liknande

oasis

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som oase, opphavleg varemerke

Tyding og bruk

porøs, vassugande blokk til å setje blomster i

kloss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Klotz

Tyding og bruk

  1. stykke tre, metall eller plast;
    Døme
    • setje ein kloss under noko;
    • leike med klossar
  2. klossete person;
    Døme
    • vere ein kloss i sløyd

kvitteringsblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

blokk med blankettar som blir fylte ut og gjeld som kvitteringar

kladdeblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt kafli ‘kavl, rundt trestykke’

Tyding og bruk

  1. i segling: lita blokk (5) med tau for å halde seglet inn til masta