Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Betydning og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som bærer et gulv og/eller tjener som feste for et tak
    Eksempel
    • bærende bjelke;
    • bjelkene som bærer gulvet og taket
  2. skurdlast (1) med (tilnærmet) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget
    (etter Matt 7,3) se alle små feil hos andre, men ikke sine egne store

profilstål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stang eller bjelke av stål med et visst spesialkonstruert tverrsnitt (for eksempel I- eller V-form);

overligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjelke, planke eller lignende som ligger over eller utenpå noe annet;
Eksempel
  • overliggere i et tømmermannspanel;
  • ballen traff overliggeren

planke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planka; fra latin

Betydning og bruk

  1. langt trestykke som er tykkere enn et bord og tynnere enn en bjelke
    Eksempel
    • gulvet var laget av solide planker
  2. i overført betydning: letteste oppgave ved eksamen;
    Eksempel
    • den andre oppgaven var planken

Faste uttrykk

  • få planke
    treffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg

murbrekker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: krigsmaskin i form av en bjelke til å bryte hull i festningsmurer med;
  2. i overført betydning: person som på en tøff måte skjærer gjennom motstand

ligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brukt som etterledd i sammensetninger: person som ligger
  2. noe som ligger i ro, for eksempel en stein eller en bjelke
  3. vannrett borehull;
    til forskjell fra stander (2)

loftbjelke, loftsbjelke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjelke i et loft (2)

kravell

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som karavell

Betydning og bruk

på skip: langsgående bjelke mellom de tverrgående bjelkene som bærer dekket

kjølsvin

substantiv intetkjønn

Opphav

etterleddet trolig omdannet av svill

Betydning og bruk

forsterkende bjelke eller metallplate langs kjølen (1 på fartøy

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘endring’, i betydning 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Betydning og bruk

  1. gjeldsbrev der underskriveren (trassenten) oppfordrer en annen (trassaten) til å betale et visst beløp til den rette vekselhaveren (remittenden) eller til seg selv innen en fastsatt tid;
    gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
    Eksempel
    • blankoveksel, dagveksel, domisilveksel;
    • trekke, utstede en veksel på en bank;
    • akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, innløse en veksel;
    • veksel med fast løpetid;
    • vekselen forfaller i dag;
    • trekke veksler på ens gjestfrihetutnytte
  2. tversgående, kort bjelke i bygningskonstruksjon;
    Eksempel
    • fjernstyrt veksel
  3. veksling (1), skifte
    Eksempel
    • avlydsveksel, generasjonsveksel

Faste uttrykk

  • trekke store veksler på
    kreve mye av (seg selv, andre)