Bokmålsordboka
murbrekker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en murbrekker | murbrekkeren | murbrekkere | murbrekkerne |
Betydning og bruk
- om eldre forhold: krigsmaskin i form av en bjelke til å bryte hull i festningsmurer med;
- i overført betydning: person som på en tøff måte skjærer gjennom motstand