Bokmålsordboka
overligger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en overligger | overliggeren | overliggere | overliggerne |
Betydning og bruk
bjelke, planke eller lignende som ligger over eller utenpå noe annet;
Eksempel
- overliggere i et tømmermannspanel;
- ballen traff overliggeren