Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
76 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

begynne

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lavtysk beginnen

Betydning og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    sette i gang
    Eksempel
    • begynne å gråte;
    • begynne på nytt;
    • hvem vil begynne å lese?
    • begynner du med det tullet nå igjen;
    • begynne møtet med å synge en sang;
    • begynne et nytt og bedre liv;
    • han begynte som gatesanger
  2. gå først i gang
    Eksempel
    • det var han som begynte;
    • hvem skal begynne?
  3. ta til;
    bli satt i gang
    Eksempel
    • møtet begynner kl. 13;
    • skoleåret begynner i august
    • brukt med upersonlig subjekt
      • det begynner å regne;
      • det begynte å bli mørkt
  4. vise de første tegnene til;
    være i ferd med
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel;
    • bilen har begynt å ruste;
    • problemene begynte å melde seg
  5. ha sitt startpunkt
    Eksempel
    • løypa begynner ved parkeringsplassen;
    • naturreservatet begynner der veien ender

Faste uttrykk

  • begynne for seg selv
    etablere sin egen næringsvirksomhet
    • hun sa opp jobben og begynte for seg selv
  • til å begynne med
    i begynnelsen;
    i førstningen
    • til å begynne med gikk alt bra;
    • til å begynne med trodde de det var en spøk
Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • få plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass
Artikkelside

prikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. frambringe eller lage ved hjelp av prikker
    Eksempel
    • prikke en linje;
    • prikke opp et mønster
  2. Eksempel
    • prikke hull på en ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkende
    Eksempel
    • det begynte å prikke i fingeren
  4. berøre, slå lett
    Eksempel
    • prikke noen på skulderen
  5. pirke på;
    kritisere
    Eksempel
    • du prikker på alt mulig
  6. i ballspill: sparke, sende (i mål)
    Eksempel
    • prikke ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller lignende
      • prikke inn de riktige tallene
    • få til å passe;
      tilpasse
      • prikke inn formen til OL
    • i ballspill: sparke, sende inn i mål
      • prikke inn ballen
Artikkelside

oljelampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. lampe der olje er brennstoff
  2. lampe som varsler om mangel på olje i en motor
    Eksempel
    • de måtte stanse bilen da oljelampa begynte å lyse rødt
Artikkelside

komme 2

verb

Opphav

norrønt koma

Betydning og bruk

  1. nærme seg;
    bevege seg mot
    Eksempel
    • det kommer noen nedover veien;
    • der kommer bussen;
    • hunden kom settende;
    • de kom farende i full fart;
    • kom nå, da!
  2. nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling);
    ankomme, innfinne seg
    Eksempel
    • hun kommer nok snart;
    • det har kommet mange gjester;
    • det ble mørkt før de kom fram;
    • det begynte å komme varme i lufta;
    • hjemlengselen kom over henne;
    • han vred seg når smertene kom;
    • svaret kom omgående;
    • er posten kommet?
    • kom snart igjen!
  3. bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
    Eksempel
    • komme i brann;
    • han kom ikke til skade;
    • hun kom til bevissthet i går;
    • komme til krefter etter sykdommen;
    • komme til seg selv;
    • komme i tanker om noe;
    • komme i stemning
  4. bli synlig;
    dukke opp
    Eksempel
    • nå kommer sola;
    • komme fram bak en stein;
    • bilen kom rundt svingen;
    • komme i avisen;
    • boka kom ut i fjor;
    • det kom fram at konflikten hadde vart lenge
  5. utgå fra;
    stamme fra
    Eksempel
    • et sted må pengene komme fra;
    • de kommer fra en fornem familie;
    • hvor kommer du fra?
  6. Eksempel
    • uka som kommer;
    • det kommer under neste kapittel;
    • de kom like bak oss;
    • etter a kommer b
    • brukt som adjektiv:
      • kommende slekter
  7. nå (til et visst punkt, en viss tilstand eller lignende)
    Eksempel
    • båten kom vel i havn;
    • de kom velberget over fjellet;
    • komme til enighet om noe;
    • komme til side 72 i boka;
    • komme på fote igjen;
    • komme til makten;
    • vi kommer ingen vei uten hjelp;
    • dette problemet kommer vi ikke forbi
  8. være utstyrt (med)
    Eksempel
    • bilmodellen kommer også med en større motorvariant
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • kom an!
    skynd deg!
    bli med!
  • komme an på
    avhenge av
    • det kommer an på om jeg får fri den dagen
  • komme av
    ha sitt opphav i;
    skyldes
    • forsinkelsen kom av mye trafikk
  • komme borti
    • støte borti;
      berøre
      • jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
    • ha å gjøre med;
      få kontakt med
      • bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
  • komme for en dag
    bli avslørt;
    bli oppdaget
    • sannheten kom for en dag mange år senere
  • komme fram med
    vise, røpe
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme i gang
    begynne
  • komme opp i
    • bli dratt inn i noe uten å ville det
      • hum kommer stadig opp i problemer
    • bli trukket ut til å ha eksamen i
      • hele klassen kom opp i engelsk
  • komme opp med
    finne fram til, foreslå
    • de kom opp med mange gode ideer
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • komme på
    få en idé eller tanke;
    huske
    • dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på;
    • jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
  • komme seg fra
    lure seg unna noe
  • komme seg
    bli bedre
    • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
    • hun har kommet seg etter influensaen;
    • han har kommet seg i matte det siste året
  • komme til livs
    få gjort ende på (noe eller noen)
    • vi må komme mobbingen til livs
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • komme til å
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • komme ut for
    bli utsatt for
    • jeg kom ut for et uhell i går
  • komme ut
    • bli utgitt
      • romanen kommer ut til høsten
    • bli kjent
      • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
    • stå fram;
      fortelle andre at en er skeiv
      • han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside

nervøs

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin nervosus ‘senesterk’

Betydning og bruk

  1. som har med nervene å gjøre
    Eksempel
    • en nervøs lidelse;
    • få nervøst sammenbrudd
  2. som har dårlige nerver;
    Eksempel
    • hun er blitt nervøs av arbeidspresset;
    • ha nervøse rykninger i ansiktet
  3. Eksempel
    • ventingen gjør meg nervøs;
    • studentene var nervøse før eksamen;
    • moren begynte å bli nervøs for gutten
  4. i overført betydning: ustabil
    Eksempel
    • et nervøst aksjemarked
Artikkelside

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

leskur

substantiv intetkjønn

Opphav

av le (1 og skur (3

Betydning og bruk

skur (3 til vern mot vær og vind
Eksempel
  • de satte seg inn i leskuret da det begynte å regne
Artikkelside

hånd, hand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǫnd

Betydning og bruk

  1. kroppsdel ytterst på arm, med fingre som blant annet kan gripe og holde
    Eksempel
    • ha små hender;
    • vaske hendene;
    • gripe noe med hånden;
    • ha hendene på ryggen;
    • stå på hendene;
    • klappe i hendene;
    • vri sine hender
  2. brukt i uttrykk for hilsen, overenskomst eller lignende
    Eksempel
    • takke i hånden;
    • ta noen i hånden
  3. brukt i uttrykk for arbeid, virksomhet, medvirkning eller lignende
    Eksempel
    • ikke løfte en hånd for å hjelpe;
    • ikke ta sin hånd i noen ting;
    • vi kan vente flere bøker fra hans hånd;
    • skaffe arbeid til alle ledige hender
  4. brukt i uttrykk for eiendom, forvaring, makt, vern eller lignende
    Eksempel
    • ha mange penger mellom hendene;
    • samle makten på få hender;
    • være i trygge hender;
    • det står i Guds hånd
  5. side, kant, plassering i forhold til en person
    Eksempel
    • det tredje huset på venstre hånd;
    • sitte ved Guds høyre hånd
  6. samling av kort som en spiller får utdelt i kortspill
    Eksempel
    • sitte med en god hånd
  7. Eksempel
    • ha en leselig hånd

Faste uttrykk

  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • dø for egen hånd
    begå selvmord
  • falle i hendene på noen
    komme i noens besittelse;
    komme i noens makt
    • være redd for at våpnene kan falle i hendene på terrorister
  • for hånden
    tilgjengelig
    • bruke de ingrediensene en har for hånden
  • for hånd
    med hånden eller hendene;
    manuelt
    • vaske opp for hånd;
    • skrive for hånd
  • fra første hånd
    direkte fra opphavsperson eller kilde;
    jamfør førstehånds
  • frie hender
    full handlingsfrihet
    • de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
  • få noe fra hånden
    fullføre noe;
    bli ferdig med noe
    • få arbeidet fra hånden
  • gi noen en hånd
    hjelpe noen
  • gni seg i hendene
    være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • gripe med begge hender
    ta imot med iver
    • hun grep sjansen med begge hender
  • gå hånd i hånd
    • gå og leie hverandre
    • gå for seg samtidig;
      utvikle seg parallelt
      • ulikhet og ufrihet går hånd i hånd
  • gå noen til hånde
    assistere noen
  • ha en heldig hånd med
    utføre noe på en god måte
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • ha noe på hånden
    ha forkjøpsrett til noe (i en viss tid)
  • ha rene hender
    være uskyldig
  • holde sin hånd over
    beskytte
  • i første hånd
    i begynnelsen;
    i første omgang
  • i hende
    i noens besittelse
    • få rapporten i hende;
    • svaret må være oss i hende innen fredag
  • ikke se hånden foran seg
    ikke se noe som helst
  • legge hånd på
    øve fysisk vold mot
  • legge siste hånd på noe
    avslutte noe
    • legge siste hånd på verket
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • med våpen i hånd
    med våpenmakt
    • kjempe mot hverandre med våpen i hånd
  • på andre hender
    hos andre eiere
    • aksjene havnet på andre hender
  • på egen hånd
    uten hjelp fra andre;
    for seg selv;
    selvstendig
    • greie seg på egen hånd
  • sitte med hendene i fanget
    ikke gjøre noe;
    ikke gripe inn
    • sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre
  • slå hånden av noen
    svikte noen ved å avslå hjelp, bryte et vennskap eller lignende
  • ta hånd om
    ta seg av
    • ta hånd om barna;
    • ta hånd om situasjonen
  • være noens høyre hånd
    være en uunnværlig medarbeider for noen
    • kongens høyre hånd
Artikkelside

hall 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hallr m

Betydning og bruk

  1. hallende, skakk eller skjev stilling
    Eksempel
    • stå på hall
  2. sted som heller;
    Eksempel
    • det begynte å bli grønt nord i hallene
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

begynne

begynna

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lågtysk beginnen

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • begynne arbeidet;
    • begynne å gå;
    • begynne på nytt;
    • begynne på skulen
  2. gå først i gang;
    Døme
    • kven skal begynne?
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • møtet begynner kl. 13;
    • skuleåret begynner i august
    • brukt med upersonleg subjekt
      • det begynte å regne
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med
    Døme
    • ho begynner å bli gammal
  5. ha sitt startpunkt
    Døme
    • stien begynner ved parkeringsplassen

Faste uttrykk

  • begynne for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • seie opp jobben og begynne for seg sjølv
  • til å begynne med
    i byrjinga;
    førebels
    • til å begynne med var skulpturen omstridd
Artikkelside

ekstranummer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ekstra

Tyding og bruk

  1. ekstra (2) utgåve av avis, blad eller liknande i tillegg til det som var planlagt;
    Døme
    • avisa begynte som eit ekstranummer;
    • dei vil dele ut eit ekstranummer av bladet
  2. ekstra (2) nummer framført utanfor programmet på ein konsert, oppsetjing (3) eller liknande
    Døme
    • artisten let publikum velje ekstranummer;
    • trampeklapp og ekstranummer
  3. nytt samleie etter kort tid;
    jamfør nummer (4)
    Døme
    • eit kjapt ekstranummer før jobb
Artikkelside

den industrielle revolusjonen

Tyding og bruk

snøgg industrialisering som begynte i England sist på 1700-talet og spreidde seg til andre land;
Artikkelside

industriell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin industrialis; frå latin industria ‘verksemd’

Tyding og bruk

som høyrer til eller vedkjem industrien
Døme
  • landet har stor industriell verksemd

Faste uttrykk

  • den industrielle revolusjonen
    snøgg industrialisering som begynte i England sist på 1700-talet og spreidde seg til andre land
Artikkelside

katar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin cathari ‘dei reine’; frå gresk katharos ‘rein’

Tyding og bruk

medlem av ei religiøs rørsle i mellomalderen som blir rekna som dei første kjettarane;
Døme
  • forfølgingane av katarane begynte på 1200-talet
Artikkelside

forsyne meg

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje overrasking;
Sjå: forsyne
Døme
  • no er forsyne meg bilen borte!
  • eg begynte forsyne meg å tru!
Artikkelside

forsyne

forsyna

verb

Opphav

av forsyn opphavleg ‘syte for’

Tyding og bruk

bu ut, ruste ut, utstyre
Døme
  • forsyne båten med segl;
  • forsyne byen med elektrisitet;
  • eg er godt forsynt med klede

Faste uttrykk

  • forsyne meg
    brukt for å uttrykkje overrasking
    • no er forsyne meg bilen borte!
    • eg begynte forsyne meg å tru!
  • forsyne seg
    ta til seg (noko), særleg av mat og drikk
    • forsyn dykk!
    • han forsyner seg godt av maten
Artikkelside

drype 1

drypa

verb

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt drjúpa; samanheng med drope

Tyding og bruk

  1. falle i dropar
    Døme
    • blodet dryp frå det opne såret;
    • det dryp frå takrenna
  2. gje frå seg dropar
    Døme
    • klesvasken dryp;
    • krana på badet har drope i alle år
  3. kome i små mengder eller litt etter litt
    Døme
    • det begynte å drype inn gratulasjonar;
    • den siste tida har det drope fleire avsløringar frå boka
  4. oppstå fordelar som ein konsekvens av ei større hending eller liknande
    Døme
    • det dryp vel eit par fordelar på deg òg?
    • i tillegg vil pengane drype på andre lokale fotballklubbar
Artikkelside

dekking 1

substantiv hokjønn

Opphav

av dekkje

Tyding og bruk

det å dekkje eller bli dekt
Døme
  • dekking av kostnader;
  • dekking av sosiale behov;
  • dei begynte dekkinga av middagsbordet
Artikkelside

blackout

substantiv hankjønn

Uttale

blækˊkaut

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. mellombels minnetap
    Døme
    • han fekk blackout og hugsa ikkje noko
  2. stutt medvitsløyse
  3. særleg på skip: fullstendig brot i kraftforsyninga;
    motorstopp
    Døme
    • skipet fekk blackout og begynte å drive mot land
Artikkelside
Side 1 av 7