Bokmålsordboka
skråning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skråning | skråningen | skråninger | skråningene |
| hunkjønn | ei/en skråning | skråninga | ||
Betydning og bruk
- skrå retning eller stilling;
Eksempel
- en bakke med jevn skråning
- skrånende flate;
Eksempel
- huset ligger i en skråning
- som etterledd i ord som
- bakkeskråning
- veiskråning