Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

avgjøre

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre slutt på, løse en strid eller et tvilsspørsmål
    Eksempel
    • avgjøre hvem som er sterkest;
    • det avgjør saken
  2. Eksempel
    • det kan vi avgjøre senere;
    • det må du selv avgjøre;
    • det skal hun avgjøre
  3. gjøre endelig vedtak i en sak
    Eksempel
    • saken blir avgjort i statsråd
  4. gjøre utslaget
    Eksempel
    • kondisjonen avgjorde kampen
Artikkelside

resolvere

verb

Opphav

fra latin ‘gi løsning på’

Betydning og bruk

Artikkelside

oppkvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. person som er valgt av to uenige parter til å avgjøre et stridsspørsmål;
    jamfør oppmann (1)
  2. tillitsperson som er del av ledelsen i et idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurranser;
    jamfør oppmann (2)
Artikkelside

oppmann

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. person som er valgt av to uenige parter til å avgjøre et stridsspørsmål;
    jamfør oppkvinne
  2. tillitsperson som er del av ledelsen i et idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurranser;
    jamfør oppkvinne
    Eksempel
    • oppmann for fotballgruppa
Artikkelside

overlate

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. la få til eie, bruk eller lignende;
    avstå, overdra
    Eksempel
    • overlate plassen sin til noen
  2. overlate ansvar for noe;
    la noen ta seg av eller utføre noe
    Eksempel
    • jeg overlot til henne å avgjøre saken
  3. gi over til;
    utlevere
    Eksempel
    • overlate noen til sin skjebne

Faste uttrykk

  • overlate til seg selv
    la noen greie seg selv
Artikkelside

ostrakisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av ostrakon ‘potteskår’

Betydning og bruk

  1. i det gamle Aten: folkeavstemning for å avgjøre om en uønsket borger skulle landsforvises
  2. i overført betydning: bli utestengt eller ekskludert
Artikkelside

prejudisere

verb

Opphav

av latin pre- og judicare ‘dømme’; jamfør pre-

Betydning og bruk

avgjøre en sak på forhånd
Artikkelside

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • finne noen hjemme;
    • finne veien
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    • bli et par
    • bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod;
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende
Artikkelside

være opp til noen

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe;
Se: opp
Eksempel
  • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
  • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside
Side 1 av 6