Bokmålsordboka
prejudisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prejudisere | prejudiserer | prejudiserte | har prejudisert | prejudiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prejudisert + substantiv | prejudisert + substantiv | den/det prejudiserte + substantiv | prejudiserte + substantiv | prejudiserende |
Opphav
av latin pre- og judicare ‘dømme’; jamfør pre-Betydning og bruk
avgjøre en sak på forhånd