Bokmålsordboka
oppkvinne
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en oppkvinne | oppkvinnen | oppkvinner | oppkvinnene |
| hunkjønn | ei/en oppkvinne | oppkvinna | ||
Betydning og bruk
- person som er valgt av to uenige parter til å avgjøre et stridsspørsmål;jamfør oppmann (1)
- tillitsperson som er del av ledelsen i et idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurranser;jamfør oppmann (2)