Artikkelside

Bokmålsordboka

oppmann

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en oppmann	oppmannen	oppmenn	oppmennene

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

person som er valgt av to uenige parter til å avgjøre et stridsspørsmål;
jamfør oppkvinne
tillitsperson som er del av ledelsen i et idrettslag med ansvar for å organisere det praktiske rundt trening og konkurranser;
lagleder;
jamfør oppkvinne
Eksempel
- oppmann for fotballgruppa