Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

arr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ærr, ørr; tyding 3 frå bokmål

Tyding og bruk

  1. merke i huda, særleg etter sår
    Døme
    • arr etter knivskade
  2. i overført tyding: spor etter fysisk eller psykisk krenking
    Døme
    • arr i landskapet;
    • arr i sjela
  3. i botanikk: den øvste delen av griffelen i ein blomster, der pollenet blir fanga opp

arr 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i musikk: kortord for arrangement (4)
Døme
  • lage arr av låten for musikkorpset

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad

pollinere

pollinera

verb

Opphav

av pollen

Tyding og bruk

føre pollen over frå pollenberar til arr (1, 3);

kopparrete

adjektiv

Tyding og bruk

som har arr etter koppar (1)
Døme
  • eit kopparrete andlet

narv

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘arr’

Tyding og bruk

  1. side av lêr som overhuda og hårlaget er fjerna frå
  2. mønster som blir pressa inn i lêr

navle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nafli; samanheng med nav

Tyding og bruk

gropforma arr etter navlestrengen på bukveggen

Faste uttrykk

  • stire på sin eigen navle
    vere sjølvoppteken
  • verdas navle
    viktig og sentral stad
    • ho trur heimbygda er verdas navle

granatsplint

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bit, splint (1, 1) frå detonert granat (3)
Døme
  • arr frå ein granatsplint

griffel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og latin; frå gresk graphein ‘skrive’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: stift av leirskifer til å skrive på skifertavle med
  2. i botanikk: smal del mellom fruktknute og arr i eit fruktemne

fruktemne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk