Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

annullere

verb

Uttale

anuleˊre

Opphav

av senlatin annullare, av ad ‘til’ og nullus ‘ingen’

Betydning og bruk

erklære ugyldig;
Eksempel
  • annullere en kontrakt;
  • annullere en skåring

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin ordo ‘orden’; samme opprinnelse som orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi ordre om noe;
    • lystre ordre;
    • en ordre er en ordre
  2. bestilling på varer
    Eksempel
    • bedriften fikk store ordrer fra utlandet;
    • annullere en ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres
  • stående ordre
    ordre som gjelder hele tiden
  • til egen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal utbetales til en selv

kassere 2

verb

Opphav

av fransk casser ‘knuse’

Betydning og bruk

  1. forkaste noe som ubrukelig;
    Eksempel
    • kassere en utslitt dress;
    • hele varepartiet måtte kasseres
    • brukt som adjektiv
      • de gjenvinner metaller fra kasserte mobiltelefoner
  2. gjøre ugyldig (med påskrift, overstrykning eller lignende);
    Eksempel
    • kassere pengesedler

kansellere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kanselli

Betydning og bruk

avlyse, oppheve, annullere
Eksempel
  • kansellere en kontrakt;
  • turen ble kansellert

ta tilbake

Betydning og bruk

annullere, oppheve (en beskyldning, et anbud);

tilbake

adverb

Uttale

også uttale -baˊke

Opphav

av til og bak (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvinge noe(n) tilbake;
    • vike tilbake;
    • bøye, lene seg tilbake
  2. om fortiden, bakover i tid
    Eksempel
    • se, tenke tilbakeminnes
  3. til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • det står bare tilbake å skrive undergjenstår;
    • hilse tilbakegjengjelde en hilsen, hilse igjen;
    • betale tilbake pengene;
    • levere tilbake noe en har lånt;
    • komme, vende tilbake
  4. på stedet, fast, i uttrykket

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekke seg, ikke stå ved (noe)
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg, holde igjen (en person, gjenstand eller penger)
  • ligge, stå tilbake for noen, i noe
    være noen underlegen i noe
  • ta tilbake
    annullere, oppheve (en beskyldning, et anbud)

tilbakekalle

verb

Betydning og bruk

kalle, ta tilbake, annullere
Eksempel
  • tilbakekalle en beskyldning, melding, påstand;
  • tilbakekalle en utsendingkalle, beordre hjem

angrefrist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frist (2) som en kunde har for å annullere et kjøp

Nynorskordboka 6 oppslagsord

annullere

annullera

verb

Uttale

anuleˊre

Opphav

av seinlatin annullare, av ad ‘til’ og nullus ‘ingen’

Tyding og bruk

gjere ugyldig;
Døme
  • annullere ei avtale;
  • annullere ei skåring

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil

kassere 2

kassera

verb

Opphav

av fransk casser ‘knuse’

Tyding og bruk

  1. kaste bort noko som ubrukeleg;
    Døme
    • kassere eit parti kjøt;
    • dei kasserte planane om sommarferie
    • brukt som adjektiv
      • containeren var full av kasserte møblar
  2. gjere ugyldig (med påskrift, overstryking eller liknande);

kansellere

kansellera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør kanselli

Tyding og bruk

avlyse, oppheve, annullere
Døme
  • kansellere avtala;
  • flyet vart kansellert på grunn av snø

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • bøye, tøye seg tilbake;
    • vike tilbake;
    • tvinge noko(n) tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • sjå, tenkje tilbakeminnast
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
    Døme
    • gå fram og tilbake;
    • kome, vende tilbake;
    • dei var snart tilbake
    • ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
      • trekkje seg tilbake;
      • levere tilbake noko ein har lånt;
      • betale tilbake pengane;
      • sende tilbake ei vareòg overf: forkaste, vrake;
      • kalle, ta tilbakeoppheve, annullere;
      • ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
      • helse tilbakegjengjelde ei helsing, helse att
  4. på staden, fast;
    Døme
    • halde nokon tilbake;
    • halde tilbake ei melding, pengar;
    • halde gråten tilbake
  5. mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
    Døme
    • flaumen gjekk tilbake
    • (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
      • sjukdomen sette han mykje tilbake
    • ikkje på høgd;
      etterliggande

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
  • kalle tilbake
    kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
  • liggje, stå tilbake for noko(n), i noko
    vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og og tilbakeståande

angrefrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frist (2) ein kunde har til å annullere eit kjøp