Bokmålsordboka
tilbakekalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilbakekalle | tilbakekaller | tilbakekalte | har tilbakekalt | tilbakekall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilbakekalt + substantiv | tilbakekalt + substantiv | den/det tilbakekalte + substantiv | tilbakekalte + substantiv | tilbakekallende |
Betydning og bruk
kalle, ta tilbake, annullere
Eksempel
- tilbakekalle en beskyldning, melding, påstand;
- tilbakekalle en utsending – kalle, beordre hjem