Nynorskordboka
annullere
annullera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å annulleraå annullere | annullerer | annullerte | har annullert | annuller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| annullert + substantiv | annullert + substantiv | den/det annullerte + substantiv | annullerte + substantiv | annullerande |
Uttale
anuleˊreOpphav
av seinlatin annullare, av ad ‘til’ og nullus ‘ingen’Tyding og bruk
gjere ugyldig;
Døme
- annullere ei avtale;
- annullere ei skåring