Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
619
oppslagsord
adjektiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
(
nomen
)
adjectivum
‘(namn) som blir lagt til’
Tyding og bruk
ord som uttrykkjer eigenskapar ved
substantiv
, som på norsk kan gradbøyast og bøyast i
kjønn
(4)
og tal
Døme
‘raud’ og ‘god’ er adjektiv
Artikkelside
brunsteikje
,
brunsteike
brunsteikja, brunsteika
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
steikje
(1)
noko så det blir brunt
Døme
knust kavring skal brunsteikjast i smør
steikje
(3)
i sola
Døme
sola brunsteikjer tømmerveggen
brukt som adjektiv:
brunsteikte kroppar
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
brikje
,
brike
brikja, brika
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lyse med skarpt skiftande skin
eller
sterke fargar
Døme
elden
brikjer
og brenn
brukt som adjektiv:
brikjande fargar
i
overført tyding
: syne seg i glans og prakt
;
prange
(
1
I)
Døme
dei går og
brikjer
med siste mote
Artikkelside
bresere
bresera
verb
Vis bøying
Opphav
av
fransk
braiser
Tyding og bruk
steikje ved svak og fuktig varme
Døme
bresere andelår
brukt som adjektiv:
bresert kjøt
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
bremse
2
II
bremsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
minke eller stogge farten
;
bruke
bremse
(
1
I
, 1)
Døme
sjåføren bremsa for ein fotgjengar
;
lære ungane å bremse med skia
i overført tyding: dempe
;
halde att
Døme
bremse nedgangen i økonomien
;
bremse fråflyttinga
brukt som adjektiv:
tiltaka hadde ein bremsande verknad
roe ned hest ved å bruke
bremse
(
1
I
, 3)
Faste uttrykk
bremse ned
setje ned farten (ved å bruke bremse)
han greidde ikkje å bremse ned i tide
bremse opp
stogge heilt eller setje farten kraftig ned (ved å bruke bremse)
ho bremsa opp og sette frå seg sykkelen
;
epidemien er i ferd med å bremse opp
Artikkelside
anvende
anvenda
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
tysk
an
‘til’ og
wenden
‘vende (til eit visst føremål)'
Tyding og bruk
bruke
(1)
,
utnytte
(1)
,
nytte
(
2
II
, 1)
Døme
anvende tida si godt
;
ein teknikk han sjeldan anvende
brukt som adjektiv
anvende og praktiske verkemiddel
;
vel anvende pengar
Faste uttrykk
anvend forsking
bruk av eit teoretisk
fagfelt
til
forsking
på eit anna, ofte meir praktisk retta område
;
til skilnad frå
grunnforsking
Artikkelside
oppkaste
oppkasta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
utnemne
Døme
oppkaste seg til domar over nokon
brukt som adjektiv: gravd opp
Døme
ei oppkasta grøft
Artikkelside
oppmagasinere
oppmagasinera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
samle opp
eller
lagre
Døme
miljøgifter i vassdrag vert oppmagasinerte i fisken som lever der
brukt som adjektiv:
oppmagasinert energi
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 62
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100