Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
65 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
lett på tå
Betydning og bruk
med lette fotbevegelser
;
Se:
lett
,
tå
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
léttr
Betydning og bruk
som har forholdsvis liten vekt
;
motsatt
tung
(1)
Eksempel
en
lett
bør
;
han er blitt flere kilo lettere det siste året
;
jeg pakket bare
lette
sommerklær
ikke anstrengende
;
enkel
;
motsatt
vanskelig
Eksempel
et
lett
arbeid
;
være et
lett
bytte for noen
;
det er
lett
å finne fram
;
det er det
lett
for deg å si!
hun er
lett
å lure
svak, mild
;
liten
Eksempel
det er meldt
lett
regn i morgen
;
spise et
lett
måltid
;
lett
søvn
;
lette
narkotiske stoffer
brukt som adverb: til en viss grad, litt
Eksempel
løken skal brunes lett
;
de var nok lett beruset
;
jeg var
lettere
forvirret
sorgløs
,
munter
Eksempel
være
lett
og lys til sinns
uanstrengt
,
naturlig
(5)
Eksempel
være
lett
og ledig i alle bevegelser
brukt som
adverb
:
samtalen gled
lett
om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
brukt som
adverb
: uten særlig grunn eller påvirkning
Eksempel
hun blir
lett
fornærmet
Faste uttrykk
bli veid og funnet for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
være oppvakt
lett bris
svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
ikke krevende musikk
;
underholdningsmusikk
lett om hjertet
glad til sinns
lett på foten
som går lett
;
rask
lett på hånden
som gjør noe forsiktig og nøyaktig
lett på tå
med lette fotbevegelser
lett som en fjær
med veldig lav vekt
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
ta lett på
behandle eller vurdere overflatisk
hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside
mønstre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
mønster
Betydning og bruk
se nøye på
;
granske kritisk
;
inspisere
,
kontrollere
(1)
Eksempel
generalen
mønstret
troppene
;
hun
mønstrer
ham fra topp til tå
stille opp med
;
rå over
;
samle
(1)
Eksempel
trønderne kunne
mønstre
19 deltakere til konkurransen
tilsette i tjeneste på fartøy
;
hyre
(
3
III)
;
ta tjeneste på fartøy
Faste uttrykk
mønstre av
gå fra borde
;
slutte i tjeneste på fartøy
hun
mønstret
av i Hamburg
mønstre på
ta hyre
;
gå om bord
han mønstret på som 16-åring
Artikkelside
fra
2
II
,
ifra
preposisjon
Opphav
norrønt
frá
,
ífrá
;
samme opprinnelse som
fram
Betydning og bruk
brukt for å angi utgangspunkt ved sted
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Eksempel
reise
fra
Bergen
;
komme
fra
jobb
;
trafikken fra fjellet
;
komme fra alle kanter
;
fra lufta kunne vi se hele byen
brukt som
adverb
sparke
fra
;
båten bare driver fra
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
Eksempel
fra
Lindesnes til Nordkapp
;
fra
ende til annen
;
fra
topp til tå
;
fra
hånd til munn
;
50 m
fra
stranda
;
aldersgrensen er fra 18 år og oppover
ved utgangspunktet for tid
Eksempel
fra
gammelt av
;
fra morgen til kveld
;
fra
da av reiste jeg heller alene
;
fra mars til oktober
;
fra
først til sist
;
fra
evighet til evighet
ved utvikling, endring
Eksempel
vokse
fra
gutt til mann
;
fra
larve til sommerfugl
;
avansere
fra
fenrik til løytnant
med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
Eksempel
være
fra
Skien
;
stamme
fra
apene
;
snøen
fra
i fjor
;
funn
fra
oldtiden
;
en bok fra 1986
;
hilse
fra
noen
;
fritt oversatt
fra
tysk
;
blø
fra
såret
;
ordre
fra
høyeste hold
brukt som
adverb
hvor har du det
fra
?
ved fjerning, atskillelse
eller
avstand i forhold til
Eksempel
du må ikke forsvinne fra meg
;
hun reiste seg fra stolen
;
flykte fra landet
;
rømme fra hele situasjonen
;
flytte
fra
byen
;
være borte fra arbeid
;
gå
fra
bordet
;
ta
fra
hverandre en klokke
;
leve sammen til de skilles eller dør
fra
hverandre
;
si fra seg retten
;
koble av fra maset
;
bordet står fra veggen
brukt som
adverb
fra totalsummen skal denne summen trekkes fra
;
du må bare si
fra
Faste uttrykk
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
fra eller til
uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
det spiller liten rolle fra eller til
fra seg
ukontrollert, desperat, vill
sauene var fra seg av skrekk
fra tid til annen
av og til
fra vettet
uten evne til å tenke
eller
handle rasjonelt
er du helt fra vettet?
jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
fra … til …
brukt for å vise spenn i tid, omfang
eller lignende
utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
gå ut fra
bygge på, regne med
til forskjell fra
ulikt, i motsetning til
til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
til og fra
fram og tilbake
til å komme fra
brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra
;
det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
vokse fra
bli for stor for
slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside
heve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hefja
,
trolig
av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Betydning og bruk
gjøre
eller
sette høyere
;
løfte
Eksempel
heve
taktstokken
;
heve
en sunket båt
;
heve
taket i stua
brukt som adjektiv:
sitte til bords med med hevet glass
gjøre bedre
;
styrke, øke
Eksempel
heve prisene
;
nivået må heves
brukt som adjektiv:
økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
heve
lønn
;
heve
et beløp i banken
gjøre slutt på
;
bryte
Eksempel
heve
forlovelsen
;
heve
en kontrakt
;
møtet ble
hevet
klokka 23
Faste uttrykk
føle seg hevet over
føle seg bedre enn
noen føler seg hevet over resten av oss
mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
han føler seg hevet over loven
heve seg over
ikke bry seg om
;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg
;
landet har hevet seg etter istiden
;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpet, våken tilstand
folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
være upåvirket av
de er hevet over kritikk
ikke være til å ta feil av
han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside
krykkje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grå og hvit måkefugl med svart på spissen av vingene og som mangler tå bak
;
Rissa tridactyla
Artikkelside
kråketå
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tå på
kråke
(1)
i flertall: stygg, uleselig skrift
Eksempel
det var vanskelig å tyde kråketærne hans
Artikkelside
studere
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
studera
,
latin
studere
‘strebe etter, beflitte seg på noe’
;
se
studium
Betydning og bruk
utdanne seg ved universitet
eller
høyskole
Eksempel
studere
ved Universitetet i Bergen
;
studere
til lege
;
studere
filologi
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
studerende
ungdom
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
han er en studert mann
–
utdannet, belest
sette seg inn i
;
granske
Eksempel
han har studert forholdene i landet grundig
;
studere
reiseruten nøye
betrakte nøye
studere
en fra topp til tå
grunne
(
4
IV)
,
spekulere
Eksempel
jeg
studerer
på om vi skal slå til
;
stå og
studere
på noe
Artikkelside
liktå
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tå med
liktorn
Faste uttrykk
tråkke noen på liktåa
treffe på et ømt punkt
Artikkelside
lilletå
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
den ytterste, minste tå på en fot
Artikkelside
Nynorskordboka
38
oppslagsord
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelararne var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
lett på tå
Tyding og bruk
med lette fotrørsler
;
Sjå:
lett
,
tå
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
mønstre
mønstra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
mønster
Tyding og bruk
sjå nøye på
;
granske kritisk
;
inspisere
,
kontrollere
(1)
Døme
kongen mønstrar troppane
;
han mønstra henne frå topp til tå
stille opp med
;
rå over
;
samle
(1)
Døme
trønderane kunne mønstre 19 deltakarar i konkurransen
tilsetje i teneste på fartøy
;
hyre
(
5
V)
;
ta teneste på fartøy
Faste uttrykk
mønstre av
gå frå borde
;
slutte i teneste på fartøy
ho mønstra av i Hamburg
mønstre på
ta hyre
;
gå om bord
han mønstra på som 16-åring
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
kråketå
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tå på
kråke
(1)
i
fleirtal
: stygg, uleseleg skrift
Døme
det var vanskeleg å tyde kråketærne hans
Artikkelside
krykkje
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
krykkje
(
3
III)
Tyding og bruk
grå og kvit måse med svart på spissen av vengene og som manglar tå bak
;
Rissa tridactyla
Artikkelside
liktå
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tå med
liktorn
Faste uttrykk
trakke nokon på liktåa
råke nokon på eit ømt punkt
Artikkelside
listing
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
liste seg
Døme
listing på tå
Artikkelside
falanks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
falanˊks
;
falanˊgs
Opphav
frå
gresk
‘trekubbe, fylking, fingerledd, tåledd’
Tyding og bruk
gresk-makedonsk hærfylking i oldtida
politisk gruppe
;
kamporganisasjon
ledd
eller
einskilt bein i finger
eller
tå
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100