Bokmålsordboka
kråke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kråke | kråken | kråker | kråkene |
| hunkjønn | ei/en kråke | kråka | ||
Opphav
norrønt krákaBetydning og bruk
- stor svart og grå fugl som hører til kråkefamilien;Corvus cornix
- brukt som etterledd i sammensetninger: masete, plagsom person
- i ord som
- ugagnskråke
- urokråke
Faste uttrykk
- stupe kråkerulle rundt (med hodet eller framdelen først);
slå kollbøtte (1)