Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

keike

verb

Opphav

av keik (2

Betydning og bruk

  1. bøye bakover
  2. være vrien og kranglete;
Artikkelside

tirre

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; beslektet med terge

Betydning og bruk

erte, terge, hisse opp
Eksempel
  • ikke tirr meg, jeg blir så rasende!
  • tirre hunden
Artikkelside

terge

verb

Opphav

lavtysk ‘rive i, tirre’; jamfør tirre

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han kan terge en stein på seg – få hvem som helst sint på seg;
    • småterge
  2. egge opp, tirre
    Eksempel
    • terge en hane
Artikkelside

erte

verb

Opphav

norrønt erta

Betydning og bruk

drive ap med;
Eksempel
  • erte broren sin;
  • være redd for å bli ertet;
  • han kunne erte på seg en stein
  • brukt som adjektiv
    • sende et ertende blikk;
    • et ertende smil
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tyrren

adjektiv

Opphav

norrønt tyrrinn; samanheng med tirre

Tyding og bruk

arg, sint, opperta
Døme
  • bli, vere tyrren på nokon for noko
Artikkelside

tyrefekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i Spania, Portugal, Sør-Frankrike og visse spansk-amerikanske land: det å tirre opp og sidan drepe ein tyr etter visse reglar, brukt som folkeforlysting
Artikkelside

tirre

tirra

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; samanheng med terge

Tyding og bruk

erte, terge, hisse opp
Døme
  • ikkje tirr han;
  • tirre hunden
Artikkelside

terge

terga

verb

Opphav

lågtysk tergen ‘rive i, tirre’; samanheng med tirre

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho kan terge på seg ein stein
  2. eggje opp, tirre
    Døme
    • terge ein hane
  3. småkjekle
Artikkelside

erte

erta

verb

Opphav

norrønt erta

Tyding og bruk

drive ap med;
Døme
  • erte nokon opp;
  • erte nokon på seg;
  • dei erta meg for brillene mine
  • brukt som adjektiv
    • eit ertande smil;
    • dei hadde ein ertande og lett tone mellom seg
Artikkelside