Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
230 treff

Bokmålsordboka 110 oppslagsord

prosenttrekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(det å trekke) skatt etter en viss trekkprosent;
jamfør tabelltrekk
Artikkelside

prosentligne, prosentlikne

verb

Betydning og bruk

ligne ut skatt av en nettoinntekt som er taksert i prosent av ligningsverdien av en inntektskilde (i regelen fast eiendom)
Artikkelside

progressiv

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin progressus ‘framskritt’

Betydning og bruk

  1. framskritts- eller reformvennlig;
    Eksempel
    • de progressive kreftene i samfunnet;
    • ha en progressiv innstilling
  2. fremadskridende, jevnt økende, stadig stigende

Faste uttrykk

  • progressiv skatt
    det at skatteprosenten stiger med inntekten;
    jamfør progresjon
Artikkelside

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • finne noen hjemme;
    • finne veien
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    • bli et par
    • bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod;
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende
Artikkelside

oppebørsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å oppebære;
    innkreving
    Eksempel
    • oppebørsel av skatt
  2. pengesum eller andre verdier som blir innkrevd
    Eksempel
    • den kongelige og kirkelige oppebørselen utgjorde det økonomiske grunnlaget for byen
Artikkelside

nettolønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lønn en får utbetalt etter at skatt og for eksempel pensjonsutgifter er trukket fra;
jamfør bruttolønn
Artikkelside

nettoinntekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samlet inntekt med fradrag for visse faste utgifter og skatt;
Artikkelside

luksusskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skatt på luksusforbruk
Eksempel
  • det er såkalt luksusskatt på kosmetikk og smykker
Artikkelside

inntektsskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skatt som beregnes av en skattyters samlede nettoinntekt
Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside

Nynorskordboka 120 oppslagsord

prosenttrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(det å trekkje) skatt etter ein viss trekkprosent;
jamfør tabelltrekk
Artikkelside

prosentskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skatt i prosent av inntekt eller formue
Artikkelside

progressiv

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin progressus ‘framsteg’

Tyding og bruk

  1. framstegsvenleg, reformvenleg;
    motsett reaksjonær
    Døme
    • dei progressive kreftene i samfunnet;
    • ei progressiv haldning
  2. som aukar jamt, stendig stigande

Faste uttrykk

  • progressiv skatt
    det at skatteprosenten stig med inntekta;
    jamfør progresjon (2)
Artikkelside

svarte pengar

Tyding og bruk

skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for;
Sjå: peng, svart
Artikkelside

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

  1. mynt (1) (eller pengesetel)
    Døme
    • mora gav ungen ein peng
  2. i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
    Døme
    • norske pengar;
    • ha pengar i lommeboka
  3. i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
    pengesum;
    Døme
    • tene pengar;
    • leggje seg opp pengar;
    • ha pengar i banken;
    • dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • for alle pengane
    brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
    • moro for alle pengane;
    • stå på for alle pengane
  • friske pengar
    pengar frå ei ny kjelde
    • det kom ingen friske pengar til vegbygging
  • ha pengar mellom hendene
    ha pengar ein kan bruke
  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • store pengar
    mykje pengar;
    stor forteneste
    • tene store pengar;
    • dei tapte store pengar
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

skrive ut

Tyding og bruk

Sjå: skrive
  1. gjere vedtak om;
    avgjere, fastsetje
    Døme
    • skrive ut skatt;
    • skrive ut nyval
  2. trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
  3. kalle ut (soldatar);
  4. gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
    Døme
    • han blei skriven ut av sjukehuset
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

nettoløn, nettolønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løn ein får utbetalt etter at skatt og til dømes pensjonsutgifter er trekte frå;
jamfør bruttoløn
Artikkelside

nettoinntekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samla inntekt med frådrag for visse faste utgifter og skatt;
Artikkelside
Side 1 av 12