Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
polisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
tysk
,
trolig
av
politisch
Betydning og bruk
lur, slu, listig, underfundig
Eksempel
et
polisk
smil
Artikkelside
listig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
listugr
‘klok, staselig’
;
av
list
(
2
II)
Betydning og bruk
som viser list
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
slu
Eksempel
et
listig
knep
;
hun er smart og listig
Artikkelside
kyndig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kyndugr
‘slu, listig’
;
fra
lavtysk
‘kjennende’
Betydning og bruk
som har kunnskap
;
som er dyktig
Eksempel
en
kyndig
fagmann
;
få
kyndig
hjelp
som ettterledd i ord som
fagkyndig
sakkyndig
Artikkelside
jeger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
jage
Betydning og bruk
person som driver jakt
Eksempel
han er ivrig
jeger
og fisker
som etterledd i ord som
storviltjeger
dyr som jager andre dyr
;
rovdyr
Eksempel
jerven er en slu og var
jeger
brukt som etterledd i sammensetninger: person som vil oppnå eller få tak i noe
i ord som
autografjeger
skjørtejeger
infanterist
eller
kavalerist med spesiell opplæring i skyting, rekognosering
og lignende
Artikkelside
sluing
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slu person, luring
Artikkelside
sluhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slu
Betydning og bruk
list
(
2
II)
, lurhet
Artikkelside
ful
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fúll
,
egentlig
‘stinkende, uren’
Betydning og bruk
lur
(
4
IV)
,
slu
,
utspekulert
Eksempel
et
fult
blikk
;
en
ful
fyr
sint
Eksempel
være
ful
(på noen)
Artikkelside
forslagen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vorslan
,
trolig
fra
sik vorslan
‘gjemme seg bort’, opprinnelig ‘som forstår å skjule tankene sine’
Betydning og bruk
listig
,
utspekulert
Eksempel
en slu og
forslagen
fyr
Artikkelside
dreven
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
drive
(
3
III)
Betydning og bruk
dyktig
,
erfaren
;
slu
Eksempel
en
dreven
forhandler, taktiker
Artikkelside
beregnende
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
beregˊnende
Opphav
av
beregne
Betydning og bruk
egoistisk
,
intrigant
(
2
II)
Eksempel
en slu og
beregnende
fyr
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
polisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
tysk
, truleg av
politisch
Tyding og bruk
lur, slu, listig, underfundig
Døme
eit polisk smil
Artikkelside
listig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
listugr
‘klok, staseleg’
;
av
list
(
2
II)
Tyding og bruk
som viser list
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
slu
Døme
gå fram på ein listig måte
;
eit listig knep
;
han er utspekulert og listig
Artikkelside
kyndig
,
kyndug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kyndugr
‘slu, listig’
,
frå
lågtysk
‘kjennande’
;
jamfør
kunnig
Tyding og bruk
trassig
,
vrang
(4)
Døme
gjere seg
kyndig
særleg
om barn og unge dyr: uroleg, utolmodig
;
masete
kravfull
,
storlåten
Artikkelside
sluheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
slu
Tyding og bruk
sløgskap
Artikkelside
sløg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
slǿgr
Tyding og bruk
gløgg
(
2
II)
,
listig
,
lur
(
5
V)
,
slu
,
utkropen
Døme
ein sløg kar som ikkje er lett å lure
dugande
,
klok
Artikkelside
sluing
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slu person
;
luring
(
2
II)
,
sløging
Artikkelside
slug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slu
Tyding og bruk
klok
,
lur
(
5
V)
;
sløg
eg vart like slug
–
like vis
kunnig
ein slug kar
Artikkelside
bereknande
adjektiv
Vis bøying
Uttale
berekˊnande
Opphav
av
berekne
Tyding og bruk
kaldklok
;
sløg
,
utkropen
,
egoistisk
,
intrigant
(
2
II)
Døme
ein slu og bereknande fyr
Artikkelside