Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

landsens

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv av land (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til et land (1, 2)
    Eksempel
    • landsens sed og skikk
  2. som gjelder eller hører til landsbygda
    Eksempel
    • et landsens menneske

Faste uttrykk

  • all landsens ulykke
    all mulig ulykke

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. muntlig overlevering;
    Eksempel
    • ifølge tradisjonen er haugen en jernaldergrav
  2. sed og skikk, hevdvunnen sedvane
    Eksempel
    • tradisjonen tro satt de oppe hele valgnatta;
    • det ble tradisjon å møtes første lørdag i måneden;
    • julefeiringen rommer tradisjoner fra hedensk tid;
    • for mange er det tradisjon å gå i kirken julaften
  3. overlevert kunnskap om et fagområde;
    Eksempel
    • lange tradisjoner for billedvev;
    • hans dikttolkning skapte tradisjondannet skole

Nynorskordboka 9 oppslagsord

svivyrde, svivørde 2

svivyrda, svivørda

verb

Opphav

norrønt svívirða; av norrønt sví interjeksjon ‘tvi’ og II vørde

Tyding og bruk

syne vanvyrdnad mot;
gjere til skamme;
Døme
  • svivyrde heimleg gjerd og sed

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis;
  • på sett og vissjå sett (2, 2)

vaktar

substantiv hankjønn

Opphav

av vakte

Tyding og bruk

person som held vakt, som har tilsyn med, passar noko(n)
Døme
  • banevaktar;
  • fangevaktar;
  • fyrvaktar;
  • vegvaktar;
  • vaktar i dyrehage;
  • vaktarar for sømd og sed

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av tradere

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå slekt til slekt, til dømes i folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • samle inn tradisjonar både frå folkedikting og folkemusikk;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    fast skikk;
    hevdvunnen gjerd;
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • det var tradisjon å skipe til haustfest i laget;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. førebilete, skule (1, 4)
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon

sedskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brigde, endring i ein sed;
avvik frå dagleg skikk og bruk

sede

seda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt siða; av sed

Tyding og bruk

lære opp i gode seder;
lære fin og sømeleg framferd
Døme
  • dei har seda barna sine vel

Faste uttrykk

  • sede opp
    gje danning, lære ei god levevis
  • sede seg
    skikke seg vel

folkeskikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sømeleg framferd;
    hevdvunnen skikk, sed
    Døme
    • lære folkeskikk;
    • god folkeskikk;
    • folkeskikkar i andre land;
    • du eig ikkje folkeskikk!
  2. i bunden form eintal: sivilisasjon (2)
    Døme
    • returnere til folkeskikken

Faste uttrykk

  • utanfor folkeskikken
    utanfor der folk bur;
    avsides
    • bu utanfor folkeskikken

bragd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bragð, opphavleg ‘snøgg rørsle’

Tyding og bruk

  1. framifrå prestasjon;
    Døme
    • gjere ei bragd;
    • ynskje å utføre ei bragd;
    • den olympiske meisteren gjentok bragda fire år seinare
  2. særmerkt preg eller utsjånad
  3. måte å gjere noko på;
    Døme
    • ei finsleg bragd
  4. vevnad med mønster
  5. noko som lyser;

bondesed

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sed og skikk som er vanleg blant bønder