Nynorskordboka
sede
seda
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sedaå sede | sedar | seda | har seda | sed!seda!sede! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| seda + substantiv | seda + substantiv | den/det seda + substantiv | seda + substantiv | sedande |
Opphav
norrønt siða; av sedTyding og bruk
lære opp i gode seder;
lære fin og sømeleg framferd
Døme
- dei har seda barna sine vel
Faste uttrykk
- sede oppgje danning, lære ei god levevis
- sede segskikke seg vel