Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

piske

verb

Betydning og bruk

  1. slå med pisk
    Eksempel
    • piske på hesten;
    • piske noen som straff
  2. slå som piskeslag
    Eksempel
    • regnet pisket på ruta;
    • grenene pisket i vinden
  3. bruke visp;
    vispe
    Eksempel
    • piske eggedosis

Faste uttrykk

  • piske opp
    hisse opp
    • piske opp stemningen
  • som et pisket skinn
    på en travel måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
Artikkelside

klaske

verb

Opphav

av klask (2

Betydning og bruk

slå (2, 1) med noe flatt, daske, klapse
Eksempel
  • klaske seg på lårene;
  • klaske sammen hendene;
  • den våte buksa klasket om beina;
  • regnet klasket mot ruta
Artikkelside

danne seg

Betydning og bruk

Se: danne
  1. bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
    Eksempel
    • det dannet seg kø ved billettluka;
    • det danner seg dugg på ruta;
    • det kommer til å danne seg skorpe på såret
  2. få en viss mental forestilling (2) eller oppfatning
    Eksempel
    • danne seg et bilde av situasjonen;
    • slite med å danne seg en mening om noe;
    • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja; beslektet med true betydning 2 etter tysk drucken

Betydning og bruk

Eksempel
  • trykke på de riktige knappene;
  • trykke inn ruta;
  • sitte og trykke en hel kveld – kjede seg eller føle seg pinlig berørt fordi samtalen går tregt;
  • haren, rypa trykte – lå urørlig for ikke å bli sett
  • som adverb i presens partisipp:
    • trykkende varmt, stille

Faste uttrykk

  • trykke til sitt bryst
    særl i overført betydning: bifalle (noe, noen) sterkt
Artikkelside

danne

verb

Opphav

jamfør hvordan (2 og likedan

Betydning og bruk

  1. få noe til å oppstå, lage (1)
    Eksempel
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • det er behov for å danne en teori
  2. gi noe en bestemt form eller et bestemt utseende, forme (1)
    Eksempel
    • de dannet en sirkel;
    • solstrålene danner en vifte
  3. Eksempel
    • danne et nytt politisk parti;
    • danne et aksjeselskap;
    • statene har dannet en allianse
  4. Eksempel
    • danne grunnlaget for vurderingen;
    • hendelsene danner et mønster;
    • danne baktropp;
    • danne utgangspunkt for en diskusjon

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
      oppstå
      • det dannet seg kø ved billettluka;
      • det danner seg dugg på ruta;
      • det kommer til å danne seg skorpe på såret
    • få en viss mental forestilling eller oppfatning
      • danne seg et bilde av situasjonen;
      • slite med å danne seg en mening om noe;
      • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

krysse 1

kryssa

verb

Opphav

av lågtysk kruzen

Tyding og bruk

  1. merkje av med eit kryss (1, 1)
    Døme
    • krysse av i den rette ruta;
    • krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
  2. leggje eller få i kryss;
    Døme
    • krysse beina;
    • eg kryssa skia og stupte framover i snøen
  3. gå (på skrå) over;
    Døme
    • krysse vegen;
    • vegane kryssar kvarandre;
    • krysse kursen til eit anna fartøy;
    • skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
  4. om tog: møtast og passere kvarandre
    Døme
    • toga kryssar på Otta
  5. segle over eit hav eller havstykke
    Døme
    • dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
  6. segle på kryss og tvers mot vinden
    Døme
    • krysse seg fram
  7. Døme
    • kystvakta kryssar utanfor kysten
  8. pare individ av ulike arter eller rasar
    Døme
    • krysse to sauerasar
  9. i overført tyding: dra eller gå i ulike retningar;
    kome i vegen for
    Døme
    • dette kryssar planane mine
    • brukt som adjektiv
      • ha kryssande interesser

Faste uttrykk

  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

lage 3

laga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lag

Tyding og bruk

  1. skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Døme
    • lage mat;
    • dei lagar møblar;
    • ho laga musikk til eit dikt
  2. brukt som adjektiv: tilgjord, unaturleg
    Døme
    • slutten i boka verkar så laga
  3. få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle til
    Døme
    • lage ein flekk på duken;
    • dei laga berre bråk og ugreie;
    • lage det slik at alle blir nøgde

Faste uttrykk

  • lage i stand
    førebu noko;
    stelle i stand
    • lage i stand ein stor fest
  • lage om
    få noko til å bli annleis enn det har vore;
    gjere om;
    jamfør omlaging
    • stua er laga om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mykje av noko for seinare bruk
    • dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
  • lage seg til
    ordne seg;
    betre seg
    • vêret laga seg til
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det lagar seg nok
    • forme seg;
      vere i ferd med å bli
      • det laga seg dogg på ruta;
      • det laga seg til uvêr
    • gjere seg ferdig;
      bu seg
      • lage seg til å reise
  • lage til
    stelle i stand;
    gjere førebuingar
    • lage til frukost;
    • dei laga til ein fest
Artikkelside

lage seg

Tyding og bruk

Sjå: lage
  1. ordne seg;
    gå godt
    Døme
    • det lagar seg nok
  2. forme seg;
    vere i ferd med å bli
    Døme
    • det laga seg dogg på ruta;
    • det laga seg til uvêr
  3. gjere seg ferdig;
    bu seg
    Døme
    • lage seg til å reise
Artikkelside

klaske

klaska

verb

Opphav

av klask (2

Tyding og bruk

Døme
  • han klaska bøkene saman;
  • regnet klaska mot ruta;
  • klaske seg på låra
Artikkelside

vinrute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

alltidgrøn halvbusk med blad som luktar sterkt og blir nytta som krydder;
Ruta graveolens
Artikkelside

knepre

knepra

verb

Opphav

av kneppe (1

Tyding og bruk

lage kneppande lydar
Døme
  • ein finger knepra på ruta
Artikkelside

piske

piska

verb

Tyding og bruk

  1. slå med pisk
    Døme
    • piske på hesten
  2. slå som piskeslag
    Døme
    • regnet piskar på ruta
  3. bruke visp;
    vispe
    Døme
    • piske eggedosis

Faste uttrykk

  • piske opp
    hisse opp
    • piske opp stemninga
  • som eit piska skinn
    på ein travel måte
    • springe som eit piske skinn
Artikkelside

innfor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. til andre sida av, til innsida av
    Døme
    • han gjekk innfor døra
  2. på indre sida av;
    Døme
    • dei såg han innfor ruta
  3. framfor, like overfor, andsynes
    Døme
    • stå innfor Guds åsyn
Artikkelside

drope

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dropi; samanheng med drype (1

Tyding og bruk

  1. lita, rund eller pæreforma samling av væske
    Døme
    • dropane plaska mot ruta;
    • ytst på greina hang det ein stor drope
  2. medisin i væskeform som ein måler opp eller bruker som dropar
    Døme
    • ta dropane fire gonger til dagen i ei veke
  3. lita mengd;
    Døme
    • få seg ein drope kaffi

Faste uttrykk

  • dropen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsegn som får tolmodet eller uthaldet til å breste;
    utløysande kraft
    • berre nokre få timar med overtidsarbeid kan bli dropen som får begeret til å flyte over
  • edle dropar
    alkoholhaldig drikke av høg kvalitet
    • servere edle dropar til maten;
    • sikre seg edle dropar før høgtida
  • ein drope i havet
    så lite at det ikkje gjer nokon skilnad
  • ikkje ein drope
    inga væske;
    ingenting
    • eg var tørst, men han delte ikkje ein drope;
    • det kom ikkje ein dråpe regn den dagen
  • til siste drope
    til det er heilt tomt;
    så mykje eller lenge som råd
    • utnytte oljeressursane til siste drope;
    • arealet blir skvisa til siste drope
  • vere like som to dropar vatn
    vere så like at ein ikkje kan skilje den eine frå den andre;
    vere identiske
    • tvillingane er like som to dropar vatn
Artikkelside

ekspressbuss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

buss (2 som køyrer direkte (1) til ein destinasjon, har få stopp langs ruta eller går over lange distansar;
Døme
  • ekspressbussen bruker 20 minutt mindre enn den vanlege ruta på strekninga;
  • reise med ekspressbuss
Artikkelside
Side 1 av 3