Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

massere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra arabisk mass ‘berøre’

Betydning og bruk

gni eller kna en kroppsdel med hendene
Eksempel
  • massere stive muskler
Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. stor mengde;
    svært mye
    Eksempel
    • det kom masse folk på festen;
    • hun tjene masse penger på salget;
    • vi fikk masse bry med ham
  4. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon
Artikkelside

magma

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘deig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

glødende, smeltede bergarter i jordskorpa, for eksempel lava (1)
Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med klamp

Betydning og bruk

  1. mindre mengde av fast masse;
    Eksempel
    • klumper i grøten;
    • kna deigen til en liten klump;
    • lage store klumper av snø
  2. sammentullet bylt;
    Eksempel
    • legge klærne i en klump
  3. tett oppsamling av noe;
    Eksempel
    • det stod noen mennesker der i en klump
  4. i overført betydning: indre fornemmelse av noe som kjennes ut som en klump
    Eksempel
    • kjenne en klump i magen;
    • ha en vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å snakke om noe
Artikkelside

kumle 2

verb

Betydning og bruk

  2. røre sammen, bringe i uorden
Artikkelside

knaost

substantiv hankjønn

Opphav

av kna

Betydning og bruk

Artikkelside

kna

verb

Opphav

norrønt knoða

Betydning og bruk

Eksempel
  • kna deigen
Artikkelside

elte 2

verb

Opphav

norrønt elta

Betydning og bruk

bearbeide til en ensartet masse ved å presse, klemme, slå eller lignende;
Eksempel
  • elte brøddeig;
  • en kjøkkenmaskin som både elter og hakker;
  • tungen elter og blander maten med spytt
Artikkelside

trau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt trog

Betydning og bruk

avlangt, uthult trefat
Eksempel
  • et trau til å kna deig i
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

massere

massera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå arabisk mass ‘handtere, ta på’

Tyding og bruk

gni eller kna ein kroppsdel med hendene
Døme
  • massere stive musklar
Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

  1. (formlaust) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noko
    Døme
    • ein glødande masse;
    • køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
    til skilnad frå vekt (1)
    Døme
    • ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
  3. stor mengd;
    svært mykje
    Døme
    • det var masse folk på festen;
    • vi fekk ein masse fisk;
    • firmaet tente masse pengar
  4. særleg i bunden form: folk flest;
    dei breie laga av folket
    Døme
    • leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside

magma

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘deig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

glødande, smelta bergarter i jordskorpa, til dømes lava (1)
Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

  1. mindre mengd av fast masse;
    Døme
    • klumpar i grauten;
    • kna deigen til ein liten klump;
    • lage store klumpar av snø
  2. samanballa knyte;
    Døme
    • tulle handkleet til ein klump
  3. tett oppsamling av noko;
    Døme
    • endene går rundt i ein klump
  4. i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
    Døme
    • føle ein klump i magen;
    • ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å tenkje på noko
Artikkelside

kumle

kumla

verb

Opphav

norrønt kumli

Tyding og bruk

  2. bale (1) utan å kome nokon veg
  3. blande, rote saman
Artikkelside

knø, knøde

knøda

verb

Tyding og bruk

Artikkelside

knode 2, knòde 2

knoda, knòda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt knoða

Tyding og bruk

Artikkelside

kna

verb

Opphav

norrønt knoða

Tyding og bruk

Artikkelside

elte 2

elta

verb

Opphav

norrønt elta

Tyding og bruk

handsame til ein einsarta masse ved å presse, klemme, slå eller liknande;
Døme
  • elte deig;
  • elte smør for å få ut saupet
Artikkelside

knaost, knøost

substantiv hankjønn

Opphav

av kna

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2