Avansert søk

313 treff

Bokmålsordboka 136 oppslagsord

brukstyveri, brukstjuveri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: tyveri av en gjenstand i den hensikt å bruke den;

brukelig pant

Betydning og bruk

i jus: pantsatt eiendom som panthaveren har tatt i bruk til å dekke misligholdte gjeldskrav;

brukelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan brukes;
    Eksempel
    • sykkel er et brukelig alternativ til bil
  2. vanlig, alminnelig
    Eksempel
    • det er brukelig å takke for seg;
    • det er lite brukelig i vår familie

Faste uttrykk

  • brukelig pant
    i jus: pantsatt eiendom som panthaveren har tatt i bruk til å dekke misligholdte gjeldskrav

oppreisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av oppreise

Betydning og bruk

  1. gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse;
    det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen
    Eksempel
    • oppreisning;
    • krav på erstatning eller oppreising for skade
  2. i jus: det at en person som i en sivilsak har forsømt en frist eller et rettsmøte får fastsatt ny frist eller nytt møte av retten

opportunitetsprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: påtalemyndighetens adgang til å frafalle tiltale når menneskelige eller andre hensyn taler for det

prorataansvar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i jus: økonomisk ansvar der to eller flere gjeldshavere hefter for hver sin del av et gjeldskrav;

prosessfullmektig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i jus: person, særlig advokat, som fører en sak for retten

prosedyre

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. i jus: behandling av en sak i retten, særlig om partenes innlegg;
  2. måte å gå fram på;
    Eksempel
    • innøve prosedyren ved en redningsaksjon
  3. formalistisk ordstrid
    Eksempel
    • diskusjonen utartet til prosedyre

prosedabel

adjektiv

Betydning og bruk

i jus, om sak: som kan føres
Eksempel
  • saken er prosedabel

prosedere

verb

Opphav

fra latin ‘skride fram’

Betydning og bruk

i jus: føre en sak for retten

Faste uttrykk

  • prosedere på
    bruke (noe) som argument

Nynorskordboka 177 oppslagsord

brukstjuveri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: tjuveri av ein gjenstand for å bruke han;

brukeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • den gamle kniven var enno godt brukeleg
  2. som er i bruk;
    vanleg
    Døme
    • dette ordet er brukeleg i nynorsk;
    • det er ikkje brukeleg å ete med kniven

Faste uttrykk

  • brukeleg pant
    i jus: pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne gjeldskrav

oppreisning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. attvinning av sosial eller moralsk vyrdnad;
    det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
  2. i jus: det at ein person som i ei sivilsak har forsømt ein frist eller eit rettsmøte, får fastsett ein ny frist eller eit nytt møte av retten

prosedere

prosedera

verb

Opphav

frå latin ‘skride fram’

Tyding og bruk

i jus: føre ei sak for retten

Faste uttrykk

  • prosedere på
    argumentere mot;
    påstå
    • ho prosederte på at ho ikkje hadde gjort det

proklama

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med proklamere

Tyding og bruk

i jus: kunngjering til kreditorar eller arvingar om at dei må melde krava sine innan ein viss frist;
jamfør preklusiv

prosedabel

adjektiv

Tyding og bruk

i jus, om sak: som kan førast
Døme
  • saka er prosedabel

prosedyre

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. i jus: utgreiing og grunngjeving frå partane i ei rettssak;
    Døme
    • i prosedyren til aktor
  2. måte å gå fram på;
    Døme
    • styret vedtok ein fast prosedyre
  3. formalistisk ordstrid;
    Døme
    • ordskiftet enda i prosedyre

prorataansvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: økonomisk ansvar der to eller fleire skuldnarar heftar for kvar sin del av eit gjeldskrav;

prioritetsrekkje, prioritetsrekke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: rekkje av krav (til dømes panterettar) ordna etter fallande prioritet;

prioritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. det at noko blir vurdert som viktigare enn noko anna;
    Døme
    • saka har høgaste prioritet;
    • desse gruppene har prioritet
  2. i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt pengar ein har krav på
    Døme
    • lønskrav har prioritet i konkursbu

Faste uttrykk