Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
159 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

lydarslått

substantiv hankjønn

Opphav

fra nynorsk, av lyde ‘lytte’ og II slått

Betydning og bruk

slått (2 til å lytte på og ikke til å danse etter
Artikkelside

ørkesløs, ørkeslaus

adjektiv

Opphav

av samme opprinnelse som II yrke, egentlig ‘uten yrke’

Betydning og bruk

  1. som ikke gjør noe nyttig;
    slapp, passiv
    Eksempel
    • ørkesløse dagdrivere
  2. unyttig, hensiktsløs, meningsløs
    Eksempel
    • ørkesløse spekulasjoner
Artikkelside

skjærgård, skjærgard

substantiv hankjønn

Opphav

egentlig område inngjerdet av skjær (II)

Betydning og bruk

belte av øyer, holmer og skjær
Artikkelside

slenge 1

verb

Opphav

norrønt slyngja, trolig påvirket av II slenge, egentlig samme opprinnelse som II slynge

Betydning og bruk

intransitivt:
  1. bevege seg hit og dit
    Eksempel
    • henge og slenge;
    • døra stod og slang i vinden
  2. Eksempel
    • gå og slenge – også: ikke ha noe å gjøre;
    • han slang innom av og til
    • forekomme, dukke opp
      • det kunne slenge en turist av og til;
      • papirene lå og slang – lå uryddig, spredt
Artikkelside

kausativ 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av kausativ (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: transitivt (2 verb som er avledet av et intransitivt II (2 verb og som uttrykker at handlingen i verbet blir satt i verk
Eksempel
  • ‘legge’ er kausativ til ‘ligge’
Artikkelside

denne

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt m akkusativ þenna, opphavlig av II den

Betydning og bruk

  1. i femininum, maskulinum entall;
  2. betegner at noe er nært i tid, rom eller tanke, i motsetning til noe fjernt, ukjent
    Eksempel
    • ta denne kniven;
    • denne gangen gikk det bra;
    • denne stolen som står her;
    • han sa det, denne mannen, at …
  3. brukt nedsettende
    Eksempel
    • hvem er han, denne Per?
    • stadig denne mistroen!
  4. med genitiv i forbindelse med dato:
    Eksempel
    • 15. dennes – (etter latin huius (mensis)) 15. denne måned
Artikkelside

andre, annen 2

adjektiv

Opphav

av annen (1

Betydning og bruk

som er nummer to (2, 1) i en rekkefølge;
ordenstall til to (2.)
Eksempel
  • reise på andre klasse;
  • Fredrik II;
  • gifte seg for andre gang;
  • andre april
  • brukt som substantiv
    • for det første og for det andre
Artikkelside

sauté, saute

substantiv hankjønn

Uttale

såteˊ

Opphav

fra fransk av sauter, egentlig ‘hoppe’ (II)

Betydning og bruk

oppskåret kjøtt brunet i smør tilsatt sjy eller vin
Artikkelside

granngivelig

adverb

Opphav

av norrønt grand ‘sorg, skade, bekymring’, opprinnelig ‘som bekymrer seg om noe, som er omhyggelig’, beslektet med grann (II,2)

Betydning og bruk

Eksempel
  • det hørtes granngivelig slik ut;
  • jeg husker granngivelig at hun sa det;
  • slik ser det granngivelig ut
Artikkelside

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som II ås

Betydning og bruk

avlangt høydedrag (vanligvis under tregrensen)
Eksempel
  • lave, bølgende åser;
  • sola gikk ned bak åsen
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

tilkome 2, tilkomme 2

tilkoma, tilkomma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

som II kome eller II komme

Tyding og bruk

  1. bli til del, falle på;
    ha krav på
    • heile arven tilkjem meg
  2. ha rett til;
    passe, søme seg for
    • det tilkjem ikkje oss å dømme
Artikkelside

rist 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

lågtysk samanheng med II rast

Tyding og bruk

Døme
  • ikkje ha rist eller ro
Artikkelside

gagnsverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gagns verk (II,1–2), nyttig arbeid, storarbeid
Døme
  • gjere gagnsverk
Artikkelside

korso

adverb

Opphav

norrønt hversu, hvorsu av hverr ‘kven (II)’ og vegr ‘veg’

Tyding og bruk

  1. på kva måte;
    Døme
    • korso fer du åt?
  2. Døme
    • det går no med korso
Artikkelside

dess 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þess, genitiv av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. sjeldan, i litterært mål: personleg pronomen, eigeform av II det
  2. peikande pronomen; jamfør til dess (1)
  3. peikande pronomen; jamfør til dess (2)
Artikkelside

svivyrde, svivørde 2

svivyrda, svivørda

verb

Opphav

norrønt svívirða; av norrønt sví interjeksjon ‘tvi’ og II vørde

Tyding og bruk

syne vanvyrdnad mot;
gjere til skamme;
Døme
  • svivyrde heimleg gjerd og sed
Artikkelside

gått 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gátt; samanheng med gå (1 (jamfør II gå) og gjenge

Tyding og bruk

fals (1, 2) i dør- eller vindaugskarm;
jamfør dørgått
Artikkelside

ginnungagap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå norrønt; av gine og gap (2

Tyding og bruk

  1. G- i norrønt mytologi: avgrunn før verda vart skapt
  2. stort gap (særleg II,3), ovstor avstand
    Døme
    • eit ginnungagap mellom rike og fattige
Artikkelside

utnemnd

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av nemne (2 og ut eller II utnemne
Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.
Artikkelside

tagge 3

tagga

verb

Tyding og bruk

  1. i edb: merkje dataelement med taggar (jf II tagg 1)
  2. lage merke, signaturar, illustrasjonar med spraymåling på vegger, offentleg transportmiddel og liknande
    Døme
    • dei hadde tagga full ein heil vegg dekt ein vegg med taggar (jf II tagg 2)
Artikkelside
Side 1 av 10